Analytiker: – USA har blitt et mye tøffere marked

Etterspørselen etter laks utvikler seg i ulike retninger globalt. USA har blitt et betydelig tøffere marked for norsk laks, Europa viser uventet vekst – og Asia, særlig Kina, fremstår som den klart sterkeste driveren, forteller sjømatanalytiker Herman Dahl i Nordea Markets.

Dahl beskriver det amerikanske markedet som markant svakere enn de andre regionene.

– USA har blitt et mye tøffere marked. Kanskje spesielt for norsk laks fordi du har en tolldifferanse på cirka 50 dollar-cent, om du ser på importprisene inn i USA. Og selvfølgelig samtidig voldsomt tilbud fra chilenerne. Man har grunn til å tro at det kommer til å være et noe tøffere marked også i 2026, sier han til iLaks.

Kombinasjonen av toll, konkurranse og prispress gjør at han ikke forventer noen snarlig bedring.

Mens USA sliter, peker Dahl på at Europa har levert bedre enn ventet.

– Europa, kanskje spesielt Italia og Spania, har jo vokst en del i fjor. Så Europa, som man kanskje har sett på som et marked som vokser ganske flatt de siste årene, kan jo vise at det er noe volumpotensial der også.

Kinesisk middelklasse driver etterspørselen
Det er likevel Asia som virkelig skiller seg ut som vekstområde.

– Det viktige, store vekstbenet som alle prater om, Asia, og da spesielt Kina.

Dahl trekker frem flere konkrete drivere:

– En viktig faktor der er at logistikken har blitt såpass mye bedre. At du som kinesere i noen av de store byene kan gå på internett og bestille laks på nett og få det levert dagen etter i en uavbrutt kjølekjede. Det er ganske imponerende, og det er klart at det driver etterspørselen.

Han peker også på at det er bygget opp betydelig prosesseringskapasitet i Kina:

– Det har også blitt bygd en del prosesseringsanlegg der, som skal fylles opp med fisk for å være lønnsomme. Så det isolert sett er jo en strukturell etterspørselsdriver sånn som vi ser det også.

Og den kanskje viktigste langsiktige faktoren:

– En langsiktig strukturell driver som er veldig lett å være optimistisk til er at den kinesiske middelklassen vokser i en helt enorm takt, og de har råd til dyrere proteiner. Asiatene har også ofte en større betalingsvilje for high end proteiner, sammenlignet med en del europeere og til dels amerikanerne. Det er en grunn til at dette er veldig viktige markeder for store luksusmerker også, sier Dahl.

– Hvordan gjør laks det i dyrtid versus andre dyreproteiner?

– Hvis man ser historisk på det og kjører en regresjon når man ser på BNP globalt og laksepriser, så er det vanskelig å finne noen klar sammenheng. Men intuitivt så er det jo helt klart at dyrere proteiner sannsynligvis ville svekket seg mot billigere proteiner i en verden der man må til med sparekniven. Men de lakseprisene og veksten man så i 22, 23 og 24, taler jo egentlig mot det stikk motsatte, sier han.

Les også: – Kina ser veldig lovende ut i 2026

Godt omdømme
Dahl mener at norsk laks har et solid omdømme i de viktigste markedene – og at det ikke er tilfeldig.

– Jeg tror nok det er en god kombinasjon av god markedsføring over tid, bra brand, men også det at norske produsenter og eksportører har vært å stole på over lang tid. De har honorert kontrakter, de leverer på tid, de er lette å ha med å gjøre. Og logistikken er ganske sømløs mot mange av de norske og de kanskje tidvis leverer bedre enn chilenerne på det.

Han peker også på at Norge har industrialisert oppdrett raskere enn hovedkonkurrenten Chile:

– Norsk oppdrettsnæring har hatt en voldsom vekst de siste 10–15 årene, og vi har kanskje industrialisert sektoren litt raskere enn chilenerne. Vi er noen år foran i løypa, i det minste.

Tror Norge beholder forspranget
Dahl mener Norge fortsatt har strukturelle fordeler, men at innovasjonstakten må holdes oppe.

– Jeg tror det er mye strukturelt som gjør at vi beholder en del av det forspranget uansett, i og med at man har så mange clustre når det gjelder forskning og utvikling, og at veldig mange av de store leverandørene er basert i Norge. Én ting er jo på logistikk og på handel, men man ser jo også det i brønnbåtmarkedet for eksempel, det går nyere brønnbåter i Nordsjøen enn i Stillehavet.

Det er Norge som har banet veien og norske aktører er fremdeles “the gold standard”, mener Dahl.

– Leverandørleddet har også hengt med mye bedre i utviklinga. Mye av innovasjonen har skjedd i Norge først, og så har man applikert det i Chile i bakkant.

Han mener at norske myndigheter må gjøre bidra til å skape spillerom for næringen.

– Men det er viktig at myndighetene henger med og åpner opp for innovasjon og sørger for at innovasjonstaktene ikke stopper opp. Litt sånn som man ser på offshore, så tar det veldig lang tid før man får tilsagn og før man kan sette i gang og har helt klare rammer for hvordan investeringen kommer til å se ut.