Den årlige dødeligheten (også kalt dødelighetsrisiko) for oppdrettslaks i sjøfasen i 2025 er beregnet til 14,2 prosent. Til sammenligning var dødeligheten i 2024 på 15,4 prosent og på 16,7 prosent i 2023.
Beregningene er gjort på grunnlag av månedlige registreringer av antall død og levende fisk oppdretterne rapporter til myndighetene.
– Flere aktører har meldt om lavere tapstall i 2025 og Veterinærinstituttets beregninger støtter opp under en positiv utvikling når det gjelder risiko for dødelighet for oppdrettslaks i sjøfasen i 2025. Det er flere år siden det nasjonale dødelighetstallet ble beregnet til å ligge under 15 prosent. Det er likevel viktig at det systematiske arbeidet med å bedre fiskehelsen og -velferden fortsetter, slik at vi kan se en varig nedgang, sier avdelingsdirektør for Fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.
Antall døde oppdrettslaks i 2025 er rapportert til 54,9 millioner, som er en nedgang fra 57,8 i 2024 og 62,8 millioner i 2023. Det ble i 2024 registrert en markant økning i antall tapte laks i kategorien «Annet», som ikke inkluderes i tallgrunnlaget for beregning av dødelighet. Bruk av tapskategorien «Annet» i 2025 er omtrent på nivå med 2024 slik at reduksjon i antall døde fisk fra 2024 til 2025 ikke alene forklares med økt rapportering i denne kategorien.
Det kan komme endringer i tallgrunnlaget for 2025 på grunn av etter-rapporteringer. Dette kan gi noen mindre korreksjon på disse overordnede tallene.
Det er fortsatt relativ stor variasjon i dødelighet mellom ulike geografiske områder. Størst nedgang fra året før hadde produksjonsområde 6 – Nordmøre og Sør-Trøndelag. Der var dødeligheten 22,3 prosent i 2024, mens den var 14,6 prosent i 2025. Størst oppgang finner vi i PO 9, Vestfjorden til Vesterålen, med 9 prosent i 2024 og 16,1 prosent i 2025. Produksjonsområde 3 Karmøy til Sotra har hatt en spesielt positiv utvikling de tre siste årene, fra 25,7 prosent dødelighet i 2023 til 17,5 prosent i 2024 og 15,2 prosent i 2025.
Tabellen viser årlig dødelighet per produksjonsområde, oppgitt i prosent.
| Produksjonsområde | 2025 | 2024 |
| 1 og 2: Svenskegrensen til Jæren og Ryfylke | 18,2 | 13,6 |
| 3 Karmøy til Sotra | 15,2 | 17,5 |
| 4 Nordhordaland til Stadt | 20,1 | 20,2 |
| 5 Stadt til Hustadvika | 17,5 | 16,7 |
| 6 Nordmøre og Sør-Trøndelag | 14,6 | 22,3 |
| 7 Nord-Trøndelag med Bindal | 10,4 | 14,4 |
| 8 Helgeland til Bødø | 10,6 | 11,6 |
| 9 Vestfjorden til Vesterålen | 16,1 | 9,1 |
| 10 Andøya til Senja | 11,1 | 12,2 |
| 11 Kvaløya til Loppa | 11,6 | 10,2 |
| 12 og 13 Vest-Finnmark og Øst-Finnmark | 9,4 | 13,3 |
Veterinærinstituttet benytter en veldokumentert og etablert metode for å beregne årlig dødelighet. Det blir gjort ved å beregne en gjennomsnittlig dødelighetsrate for hver måned, som legges sammen til en årlig rate. Denne kan gjøres om til årlig dødelighetsrisiko, som oppgis i prosent. Metoden tar hensyn til at mengden fisk i merdene varierer gjennom året, og gir et godt bilde av situasjonen på anleggene gjennom den aktuelle perioden og er godt egnet som indikator på fiskehelse og fiskevelferd.
– Ytterligere tolkninger av dødelighetstallene i 2025, samt andre forhold som påvirker helse og velferdssituasjonen til norsk oppdrettsfisk, vil vi komme tilbake til i Fiskehelserapporten, sier Sommerset.
Fiskehelserapporten skal legges fram under et åpent arrangement i Bergen 11. mars.
