Utror etterlyser ærlig tidslinje for havbruk til havs: – Det er kritisk

Dersom den politiske prosessen trekker ut i en uklar fremdrift, frykter offshoreoppdrettsselskapet at «de gode hodene» kan glippe.

Tirsdag morgen kunngjorde fiskeri- og havministeren at det åpnes for at det kan tildeles større områder for havbruk til havs. Et par timer senere var Marianne Sivertsen Næss (Ap) på besøk hos Aibel i Haugesund. Hjørnesteinsbedriften har i flere år samarbeidet med Utror om et nedsenkbart konsept for offshore lakseoppdrett.

Enheten kan produsere inntil 2,4 millioner laks i året, og satsingen skal sikre fremtidige arbeidsplasser langs kysten. Men samarbeidspartnerne begynner å bli utålmodige.

– Det er en viss fare for at ting stopper opp hos oss. Og om det stopper opp hos oss, da er det ikke noen oppdrag for Utror sine prosjekt. Og det er kritisk. For vi har plukket ut de beste folka. Da snakker jeg om de som er koblet på fra leverandørindustrien, sa Utror-sjef Olav-Andreas Ervik til forsamlingen hos Aibel.

Vektige investeringer
I september ble det offisielt at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» – og «Trænabanken», som Utror har festet blikket på – lyses ut for havbruk til havs. Utror sikter mot et nytt lakseeventyr, men opplever at det har skjedd for lite politisk og regulatorisk for at en utlysningsprosess i 2026 skal være realistisk. I utgangspunktet planla de for at dette skulle skje i 2025.

– Skal vi få til dette sammen, trenger vi mer forutsigbarhet i tidslinjen. Det er noe av det vanskeligste, når vi opplever at det ikke er noen tidsfestet plan fra myndighetene. Vi ønsker oss noe mer å styre etter. En ærlig tidslinje, rett og slett, sa Ervik.

– Det vil være et betydelig beløp som skal investeres i de neste fasene. Da blir dette med en troverdig tidslinje enda viktigere for at vi skal kunne gå videre, fortsatte Ervik.

Én av de nedsenkbare enhetene til Utror kan koste opp mot to milliarder kroner. I tillegg må hele verdikjeden utvikles. Ifølge Ervik vil havbruk til havs kreve hundrevis av årsverk frem mot 2040. I verft, slakterier, settefiskanlegg, logistikk og oppdrettsfartøy.

Les også: Utrors nedsenkbare enhet skal kunne produsere 2,4 millioner laks til havs

Vil unngå bråstopp
– Vi har kommet dit at vi er mellom 50 og 70 involverte. Vi har flere underleverandører som har satt av ressurser til å være inne i dette. Det er ikke bare oss og Aibel lenger, sa Ervik til iLaks.

Om tidslinjen forskyver seg enda lenger frem, mener han at det kan gi store ringvirkninger for alle involverte.

– Vi har en planlagt slutt på denne fasen av prosjektet. Om det ikke passer med myndighetenes tidslinje, vil vi kunne miste folk til andre ting. Men om vi vet på forhånd at dette tar lenger tid, vil de kunne ta ned intensiteten litt, sånn at vi slipper en bråstopp. Det er det verste som kan skje, understreket Ervik.

For at Norge skal lykkes med havbruk til havs, fremhevet Ervik særlig to ting som må på plass:

1. Store nok utlysningsområder som muliggjør helhetlig utbygging, god biosikkerhet og bærekraftig verdiskaping gjennom hele verdikjeden.
2. En tydelig tidslinje, med milepæler og høy grad av etterrettelighet i gjennomføringen.

SalMar, som har ledet an i offshore-satsingen med «Ocean Farm 1» og «Smart Fish Farm», mener på sin side at staten må dele risikoen. Grunnlegger Gustav Witzøe har vært klar på at det er uaktuelt å bygge til havs uten grunnrenteskatt i forkant.

– Ja, ja, ja, er du på styr? Grunnrenten vil komme om inntjeningen kommer. Det går ikke an, har han uttalt.

Les også: SalMar: – Havbruk til havs vil være umulig dersom staten tilbyr det verste av begge verdener

Næss: – Forstår utålmodigheten
Tilbake til Haugesund: Etter en omvisningsrunde hos Aibel, stod havbruk til havs-entusiastene samlet utenfor den blå, enorme verftshallen – for anledningen ikledd oransje verneutstyr fra topp til tå. Det var en sjeldent vakker januardag, og stemningen var god.

Fiskeri- og havministeren ser for seg at neste steg i offshore-oppdrett er «nært forestående». Noen dato ble ikke lagt på bordet i Haugesund, men hun lovet at departementet jobber raskt.

– Hva sier du til de som nå er utålmodige og vil ha fortgang i prosessen?

– Jeg har stor forståelse for det. Vi har mange ting vi må finne gode svar på. Blant annet dette med biosikkerhet, og hensyn til miljøet og villaksen. Så må vi legge til rette for god sameksistens. Det er andre næringer, som fiskeri, havvind, og petroleumsindustrien. Dette må være 100 prosent på plass før vi går videre med en kongelig resolusjon, sa Næss til iLaks.

For havbruk til havs skal hvert område utlyses til én aktør, som får ansvar for å utvikle det, utarbeide en områdeplan og gjennomføre en konsekvensutredning for hele området. Planen skal sikre biosikkerhet og hindre smitte mellom utsettesoner.

Les også: Lyser ut tre områder for oppdrett til havs: – Dette kan bli et nytt industrieventyr