Både Sjømatbedriftene og Sjømat Norge støtter Roger Hofseths vurdering av at de nye innleiereglene har gjort det betydelig vanskeligere for foredlingsbedrifter å håndtere svingninger i markedet.
Organisasjonene mener innstrammingene har redusert fleksibiliteten, økt kostnadene og svekket konkurransekraften i norsk sjømatindustri.
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson, er tydelig på at regelendringene har slått hardt inn i næringen.
– Sjømatbedriftene deler oppfatningen til Roger Hofseth, og det er liten tvil om at innstrammingene i innleieregelverket har til dels store negative konsekvenser for mange innen vår næring, sier han til iLaks.
De nye innleiereglene, som trådte i kraft i 2023, strammet kraftig inn adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. Ifølge Arbeidstilsynet kan innleie nå bare brukes i et fåtall situasjoner, som vikariater eller etter avtale med tillitsvalgte, og arbeidstakere som utfører ordinære oppgaver skal som hovedregel være fast ansatt.

– Reduserer fleksibiliteten
Også Sjømat Norge mener innstrammingene har svekket fleksibiliteten for bedriftene.
– Det er åpenbart at innstrammingen i innleieadgangen har redusert bedriftenes fleksibilitet. Tidligere kunne bedriftene avslutte innleiekontrakter for å nedskalere. Når arbeidskraften med de nye reglene i større grad må ansettes fast eller midlertidig, blir alternativet for å redusere aktiviteten i stedet å benytte permitteringer. Så vi støtter Hofseth, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark til iLaks.
Han peker på at sjømatnæringen har et særlig behov for fleksible ordninger.
– Generelt trenger Norge økt fleksibilitet i arbeidslivet. Det gjelder både for innleie og arbeidstidsordninger. Innenfor sjømatnæringene påvirkes vi også av sesonger, vær og at vi driver med biologi. Det gir et enda større behov for fleksibilitet.
Holmøy Eriksson forteller at organisasjonen har fått en rekke henvendelser fra medlemsbedrifter om regelverket.
– Vi har fått mange henvendelser fra våre medlemmer om at innleieregelverket er svært krevende og utfordrende. Sjømatbedriftene arbeidet sterkt imot endringene i sin tid, og har satt dette på dagsorden ved flere anledninger etter at de nye reglene trådte i kraft. Vi hadde blant annet eget arrangement om dette under fjorårets Arendalsuka sammen med ManPower.

Foreslår ny godkjenningsordning
Ifølge Eriksson jobber organisasjonen fortsatt aktivt for å få til endringer.
– Vi jobber kontinuerlig inn mot myndigheter og sammen med næringen for å finne gode og fornuftige tilpasninger i dagens regelverk.
Sjømatbedriftene har lansert et konkret forslag for å gjenopprette fleksibiliteten uten å åpne for useriøse aktører.
– Ett av forslagene vi har lansert er at man innfører en ny og utvidet godkjenningsordning, og så lenge man benytter seg av godkjente aktører, burde man få leid inn på de vilkår som var før innstramningen. Formålet må jo være å ta kjeltringene og ikke gjøre det vanskeligere å være seriøs, sier Eriksson.
Han advarer om at dagens regler kan få alvorlige konsekvenser for norsk foredlingsindustri.
– Dagens regler vil etter vårt skjønn påvirke konkurransekraften til bedriftene negativt. Det blir vanskeligere å få tak i nødvendig arbeidskraft i sesonger når man har behov for ekstra arbeidskraft, og vil slik vi ser det utvilsomt gå utover konkurranseevnen. I verste fall kan dette medføre at bedrifter blir tvunget til å legge ned virksomheten eller flytte den ut av landet.
Ystmark mener regelverket må bidra til å styrke norsk industri, ikke svekke den.
– Det er viktig at regler styrker norsk konkurransekraft og industriens muligheter til å konkurrere i et globalt marked.






