Kina har mer enn doblet lakseimporten i år. Og det stopper ikke her

Supersyklus støvsuger markedet for råvarer.

2025 har vist den sterkeste globale tilbudsvekst av laks siden 2014. Det høye utbudet av fisk har bidratt til lavere salgspriser, men også bygget nye markeder. Den mest bemerkelsesverdige veksten har skjedd i det best betalende markedet: Kina.

Kina har mer enn doblet sine kjøp av norsk laks fra 2024 til 2025. Kun tre land har kjøpt mer norsk laks i år. At en så stor markedsaktør øker importen med mer enn 100 prosent på et år, er mildt sagt oppsiktsvekkende. For å sette det i perspektiv: Hvis Kina dobler igjen, vil landet utfordre Polen som Norges største laksekunde.

Men vil den sterke importveksten fortsette?

Sweet spot
Volumet av råvarer et land konsumerer er, for det meste, en funksjon av to faktorer: Antall mennesker som bor i landet og deres inntekter. I relativt fattige land, med inntekt per capita under 4.000 dollar, går folks penger for det meste til mat, klær og tak over hodet, skriver de to Bloomberg-journalistene Javier Blas og Jack Farchy i boken “The World for Sale – Money, Power and the Traders Who Barter the Earth’s Resources”.

Fattige land har heller ikke midler til å gjøre større investeringer i råvare-intensiv infrastruktur, som kraftverk og jernbane.

Det samme gjelder rike land. Så snart et land har inntekter per capita på 18.000-20.000 dollar vil husholdninger bruke penger på tjenester som krever lite råvarer: Utdanning, helse og underholdning. Rike land har vanligvis allerede bygget mesteparten av den nødvendige infrastruktur de trenger.

Inni mellom dette spennet ligger etterspørselen etter råvarers “sweet spot”. Kina nådde dette punktet – BNP per capita på 3.959 dollar i 2001. Nå står Kina med begge beina plantet i en voldsom supersyklus for råvarer.

Supersyklus
En normal råvare prissyklus er resultatet av et tilbudssjokk. Det kan være sviktende avlinger, gruvestenging eller sykdomsangrep, som rammer forsyningen av råvarer. Slike sykluser er normalt kortvarige. Prisene stiger, etterspørselen kjøles ned og markedet rebalanseres.

Supersykluser er drevet av etterspørsel – og varer lengre. De inntreffer gjerne med perioder av industrialisering og urbanisering i den globale økonomien.

Den første moderne supersykel var den industrielle revolusjon i Europa og Amerika, den andre var global opprustning før andre verdenskrig, den tredje var gjenoppbyggingen av Europa og Japan på 1950 og -60-tallet. Den fjerde kom ved årtusenskiftet idet Kina og de øvrige BRIC-landene kom i en råvare sweet spot.

Mellom 1998 og 2018 sto BRIC (Brasil, Russland, India og Kina) pluss Indonesia, Mexico og Tyrkia for 92 prosent av økningen i verdens metallkonsum, 67 prosent av økningen i energikonsum og 39 prosent av økningen i matkonsum.

I 1990 konsumerte Kina omtrent like mye kobber som Italia, om lag fem prosent av verdens etterspørsel. I 2000 konsumerte Kina nær tre ganger mer kobber enn Italia. I 2017 sto Kina for halvparten av verdens etterspørsel etter kobber.

Likeledes med olje. Frem til 1993 var Kina nettoeksportør av olje. I 2001 var landets import 1,5 millioner fat per dag. I 2009 var dette nivået tredoblet, og i 2018 var Kina verdens største oljeimportør – og kjøpte nær ti millioner fat per dag. Det tilsvarer hele Saudi Arabias produksjon.

Mer å gå på
Nå har kineserne for alvor oppdaget og fått smaken på laks. Ifølge Norges sjømatråd har Kina (inkludert Hong Kong, som er egen tollregion) importert 94.062 tonn fersk laks fra Norge så langt i 2025.

Det stopper ikke her. Industrikilder iLaks snakket med ser for seg en vesentlig vekst i det kinesiske laksemarkedet i årene som kommer.

Hvor lenge kan denne supersyklusen vare?

I 2024 var Kinas BNP per capita 13.300 dollar. Det er mye mer å gå på.