Milliardkravet mot AF Hæhre har sendt Andfjord‑aksjen ned. Fearnley‑analytikerne peker på økt usikkerhet, men også på at biologien i bassengene har levert gode resultater.
– Man sperret selvfølgelig opp øyene litt da nyheten kom. Det har vært et år med mange nyheter fra selskapet. De har hentet inn mye penger, egenkapital i størrelsesorden på en milliard kroner, en dyr obligasjon på 750 millioner kroner. De justerte også opp CAPEX‑budsjettet sitt med 500 millioner kroner, noe som er bakenforliggende for søksmålet, sier analytiker Theodor Rosenberg i Fearnley Securities.
Han peker på at selskapet har hatt et urolig år, men samtidig viser han til den store skalaen og ambisjonene bak prosjektet.
– Det har stormet litt rundt Andfjord i år. Dette er litt av risikoen man påløper seg når man driver med nybrottsarbeid i denne skalaen. De skal gjøre noe helt nytt på Andøya, og man kan ikke si noe annet enn at man blir imponert når man ser skalaen og visjonen bak selskapet, sier han.

Usikkerhet på børs
Ansvarlig for investment banking sjømat i Fearnley, Nils Thommesen, peker på hvordan markedet reagerer.
– Det skaper usikkerhet, og aksjemarkedet liker ikke usikkerhet. Så det er synd at det har kommet hit, sier han.
Rosenberg understreker at usikkerheten vil ligge over aksjen lenge.
– 20 millioner i estimerte mobiliseringskostnader for å finne en ny entreprenør, og løpende advokatutgifter som trolig vil være i samme størrelsesorden. Det vil øke risikoen og vil ligge over aksjen helt frem til dette er ferdig. Slik det er tegnet opp nå er ikke det før tidligst i 2027. Det er leit, sier han.
Hvor stort beløp som er tilbakeholdt fra entreprenøren er uklart.
– Det er en viktig x‑faktor. Men så lenge det de klarer å få tilbake i kravet overstiger kostnadene de påløper seg i perioden, vil det være netto positivt. Kravet er veldig stort, så det er potensiale for at de kan overstige kostnadene, sier Rosenberg.

Les også: Andfjord: – Vi hadde forventet å være på et helt annet nivå i dag
Biologien leverer
Begge analytikerne peker på at konflikten stjeler oppmerksomhet fra biologien.
– Det stjeler mye oppmerksomhet fra det man kanskje skulle ønske var hovedfokuset akkurat nå, nemlig at biologien på fisken som er satt ut i bassengene har vært svært god. Tilveksten og fôrfaktoren har vært bra, sier Rosenberg.
Han understreker at tidsplanen for bassengene K2 og K4 fortsatt ligger an til ferdigstillelse neste sommer, forutsatt at selskapet får på plass en ny entreprenør.
– De er fremdeles helt i startgropen og har hatt en produksjonssyklus, riktig nok med veldig lave volumer, så det er vanskelig å bruke det som en proxy for å si at dette funker i stor skala. Men vi vet at gjennomstrømmingsteknologi er mindre komplekst enn konkurrerende teknologier på land, sier han.
Thommesen legger til:
– De hadde ekstremt lav dødelighet på den første batchen, så sånn sett har de bevist at de klarer å produsere fisk med lav dødelighet. Spørsmålet blir hvor stor de klarer å få fisken.






