Dyrevernalliansen er bekymret for dødeligheten i norsk oppdrett.
Tidligere denne uken ble det kjet at Veterinærinstituttet har beregnet prosentvis dødelighet for oppdrettslaks i sjøfasen etter tre kvartal av 2025 til 10,7 prosent. Det er en bedring sammenlignet med samme periode i 2024, da dødeligeten var 12,2 prosent. Den akkumulerte årlege dødeligheten i 2024 endte på 15,4 prosent.
Fagleder Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen mener situasjonen fortsatt er alvorlig.
Glansbilde
– At tap i “annet”-kategorien øker kraftig er et faresignal. Jo større sekkeposten «annet» blir, jo mindre sier dødelighetstallene om den reelle velferdsbelastningen for fisken i anleggene, påpeker hun overfor iLaks.
– På overflaten ser det ut som at dødeligheten går ned, men det er fordi stadig mer av tapet skyves fra kategorien «dødfisk» til sekkeposten «annet». Resultatet er et glansbilde av det som egentlig er en svært alvorlig situasjon.
Illustrasjonsbilde: Svimere og døende fisk i merd er et svært uønsket syn hos oppdrettere. Foto: MattilsynetFaresignal
– Problemet er at «dødelighet» ofte beregnes kun ut fra kategorien «dødfisk», selv om de totale tapene i sjøfasen også inkluderer «utkast», «rømming» og «annet». Når «annet» øker mye, kan det reelle tapet være like høyt, samtidig som dødelighetstallet ser lavere ut, sier Lybæk.
– At tap i “annet”-kategorien øker kraftig er et faresignal. Jo større sekkeposten «annet» blir, jo mindre sier dødelighetstallene om den reelle velferdsbelastningen for fisken i anleggene.
– Når sentrale kunnskapsleverandører bruker en dødelighetsindikator som i praksis kan sminkes ved å endre føringspraksis, svekkes tilliten. Dødelighetstall må være robuste mot slike talltriks, ellers blir de kun et PR-verktøy, sier Susanna Lybæk.
Kilde: Veterinærinstituttet
