Vekstmulighetene i norsk oppdrett snevres inn. Med lisenskostnader på nivå med landbasert byggekostnad ser Pareto‑analytiker Henrik Knutsen begrenset rom for økt produksjon.
– De fleste lavthengende frukter er tatt ut, så hvis man skal kunne vokse i sjø i Norge i dag, så må man enten kjøpe opp selskaper og bedre produksjonen deres, gjøre investeringer på land, eller så må du kjøpe lisenser, sier Knutsen til iLaks.
Lisensene for oppdrett i sjø har skutt i været, forteller han.
– For en oppdretter i sjø er den største kostnaden knyttet til lisensen. De er svært kostbare og i forrige auksjonsrunde var de ikke langt unna å være på par med byggekostnaden til for eksempel Salmon Evolution.
Pareto-analytiker Henrik Knutsen. Foto: Mats MørkBegrenset vekst i Norge
Knutsen peker på den ferske risikovurderingen, der kun PO1, PO12 og PO13 er grønne. PO3 er rødt, og resten beveger seg mot gult.
– For alle praktiske formål blir det ingen vekst i å kjøpe MTB for næringen generelt, sier han.
Dermed ser han ikke for seg særlig vekst fra konvensjonell oppdrett i Norge de neste årene.
– I de kommende årene vil veksten fra Norge være mer begrenset, om det vil være noe i det hele tatt. Andre europeiske land som Skottland og Færøyene vil vokse litt jevnt og trutt, mens Island har prosentvis potensiale, men vil produsere små volumer i den store sammenheng, sier Knutsen.
Les også: Pareto‑analytiker: – Juryen er fortsatt ute på lønnsomheten for landbasert oppdrett
Fremdeles spillerom for enkeltaktører
Selv om helhetsbildet er begrenset, kan enkelte selskaper ha muligheter.
– Mowi vil være godt posisjonert til å øke produksjonen i PO1, mens både SalMar og Cermaq er nok fysne på det som er av vekst i PO12, sier Knutsen.
På land slipper man lisenskostnaden, men møter andre utfordringer.
– For landbasert er kostnaden å sette opp disse store fasilitetene, men da koster ikke matfisklisensen på land noe, sier han.
