Landbaserte oppdretteres klokkertro på EBITDA skjuler et reelt problem

Nyheter
0

Året i år var av flere observatører og analytikere spådd å bli det kommersielle gjennombruddet for landbasert laks. Likevel har tredje kvartal i år vært uvanlig avslørende kvartal for landbaserte lakseoppdrettere.

Stort sett alle de børsnoterte landbaserte oppdretterne har rapportert økte snittvekter, høy overlevelse og økt biomasse. Men likevel har alle tapt mer penger.

Problemet var imidlertid ikke årets laveste laksepriser eller at slaktevekten fortsatt var lav. Vel så viktig er hvordan selskapene rapporterer sine kostnader.

“I årevis har den landbaserte sektoren lent seg tungt på EBITDA per kilo som sin foretrukne ytelsesmåling. Resultat før renter, skatt, avskrivninger og amortisering viser investorene rene oppadgående baner: negativ EBITDA i byggefasen, break-even EBITDA to eller tre år etter første slakt, og positiv EBITDA kort tid etter. Det underforståtte budskapet er enkelt: Skala vil fikse problemet,” skriver tidligere Mowi-direktør Alan Cook på LinkedIn.

Les hele Alan Cooks innlegg HER

“Denne oppfatningen er ikke tilfeldig – den er arvet fra lakseoppdrett i merder, hvor avskrivningene per kilo er små og EBITDA er en helt rimelig forkortelse for driftsinntekter. I marin sektor er avskrivningene så små – 5 til 8 kroner/kg for selskaper som SalMar og Mowi – at EBITDA og EBIT ofte bare er noen få kroner fra hverandre. I den sammenhengen er det faktisk rimelig å behandle EBITDA som en meningsfull representasjon av lønnsomhet. Men landbaserte oppdrettsanlegg er et helt annet dyr.”

Et RAS-anlegg er ikke en not i sjøen og en fôrspreder. Det er et helt annet produksjonssystem.

“Et moderne resirkulerende akvakultursystem (RAS) er sterkt avhengig av høytrykksresirkulasjonspumper, avgassere, CO₂-strippere, ozon- og UV-sterilisering, membranfiltre, massive HVAC- og temperaturkontrollsystemer, komplekse biofiltre, oksygeneringsmatriser, reservekraft og redundans, tusenvis av meter med trykkrør, sensorer og SCADA-kontrollsystemer. Mange RAS-komponenter har kort levetid – ofte 7–12 år – og kan være i drift 24 timer i døgnet, under konstant belastning, i varme, korrosive og oksygenrike miljøer,” fortsetter Cook.

“Grunnarbeid (betongtanker, fundamenter) kan vare i flere tiår. Men hjertet i et RAS-anlegg – maskineriet som holder fisken i live – gjør det ikke. Dette er grunnen til at avskrivningen per kg er så dramatisk høyere i landbaserte systemer: Et landbasert lakseanlegg trenger vanligvis 3–4 år fra grunnstart til første slakt, og deretter ytterligere 2–3 år for å nå full kapasitet,” argumenterer han.

Når EBITDA nærmer seg break-even:

– er pumpene 5–7 år gamle

– har membranene blitt byttet ut flere ganger

– har kjølere og varmepumper betydelig slitasje

– går oksygen- og resirkuleringssystemer inn i midten av levetiden

– må kontroller og sensorer fornyes

– nærmer tankforinger seg utskiftingssykluser

Med andre ord: Eiendelene eldes raskere enn opptrappingsplanen.

Investorer i tidlig fase er derfor avhengige av et veldig smalt vindu. År 4–7 må produsere sterk EBIT – ellers vil det aldri bli avkastning.

Hvis EBIT ikke overstiger avskrivningene når anlegget er fullt utstyrt, vil selskapet:

1. ikke kunne utbetale utbytte

2. ikke kunne bygge reserver for fremtidige investeringsutgifter

3. ikke kunne betjene gjeld effektivt

4. ikke kunne refinansiere billig

5. ikke kunne rettferdiggjøre en høy exit-verdi

I stedet må selskapet:

– skaffe ny egenkapital (nedadgående)

– øke låneopptaket (til høyere renter)

– eller la systemer svikte – noe som i RAS fører direkte til biologisk svikt

“Dette var akkurat det som skjedde med Atlantic Sapphire. Etter syv år med kontinuerlige investeringer og økende fall, trengte de 60 millioner dollar bare for å opprettholde driften og holde fisken i live – en økning som kom med massiv utvanning og store tap for tidlige aksjonærer,” påpeker han.

Cook bemerker at investeringsutgiftene ikke forsvinner. De venter bare.

Den tidligere Mowi-direktøren får støtte fra en med førstehåndserafring med akkurat denne problemstillingen.

“Jepp, uheldigvis har du helt rett,” kommenterer gründer i Atlantic Sapphire, Johan E. Andreassen til Alan Cooke.