Året i år var av flere observatører og analytikere spådd å bli det kommersielle gjennombruddet for landbasert laks. Likevel har tredje kvartal i år vært uvanlig avslørende kvartal for landbaserte lakseoppdrettere.
Stort sett alle de børsnoterte landbaserte oppdretterne har rapportert økte snittvekter, høy overlevelse og økt biomasse. Men likevel har alle tapt mer penger.
Problemet var imidlertid ikke årets laveste laksepriser eller at slaktevekten fortsatt var lav. Vel så viktig er hvordan selskapene rapporterer sine kostnader.
“I årevis har den landbaserte sektoren lent seg tungt på EBITDA per kilo som sin foretrukne ytelsesmåling. Resultat før renter, skatt, avskrivninger og amortisering viser investorene rene oppadgående baner: negativ EBITDA i byggefasen, break-even EBITDA to eller tre år etter første slakt, og positiv EBITDA kort tid etter. Det underforståtte budskapet er enkelt: Skala vil fikse problemet,” skriver tidligere Mowi-direktør Alan Cook på LinkedIn.
Les hele Alan Cooks innlegg HER
“Denne oppfatningen er ikke tilfeldig – den er arvet fra lakseoppdrett i merder, hvor avskrivningene per kilo er små og EBITDA er en helt rimelig forkortelse for driftsinntekter. I marin sektor er avskrivningene så små – 5 til 8 kroner/kg for selskaper som SalMar og Mowi – at EBITDA og EBIT ofte bare er noen få kroner fra hverandre. I den sammenhengen er det faktisk rimelig å behandle EBITDA som en meningsfull representasjon av lønnsomhet. Men landbaserte oppdrettsanlegg er et helt annet dyr.”







