Bruk av nedjustert produksjonskapasitet krever snarlige koordinerte myndighetsavklaringer

Nylig ble produksjonsområdeforskriften endret. Det innføres en ordning som gir aktører som har fått vedtak om reduksjon i produksjonskapasitet etter trafikklyssystemet, anledning til å utnytte den reduserte kapasiteten i lukkede anlegg. Innføringen av ordningen er et lite skritt for næringen mot vekst, og kanskje et godt steg for leverandørnæringen og oppdretterne på Vestlandet. 

Forskriftsendringene gir imidlertid ikke tilstrekkelig svar på viktige spørsmål som oppstår i forbindelse med innføring av en slik ‘teknologitung’ ordning, som forutsetter komplekse anlegg og ny teknologi som kontinuerlig er i utvikling i markedet – spesielt når det gjelder avklaringer rundt bruk, markedsføring og salg av teknologi for lukkede anlegg, og særlig med tanke på hvilke krav som gjelder for leverandører og de lukkede konseptene. Slike avklaringer er ikke bare viktige på et generelt plan, men avgjørende for å sikre forutsigbarhet for både oppdrettere og teknologileverandører.

Forskriftsendringene, herunder vilkårene for bruk av nedjustert produksjonskapasitet i den nye § 15, må sees i lys av det øvrige havbruksregelverket, herunder akvakulturdriftsforskriften og NYTEK23-forskriften som stiller krav om anleggssertifikat. Kravene her er først og fremst tekniske.

Slik vi ser det må det også legges til grunn at akvakulturdriftsforskriften § 20 også gjelder for teknologi og løsninger som benyttes i lukkede anlegg under ordningen jf. akvakulturdriftsforskriften § 3 første ledd bokstav a jf. § 20. Her er det Mattilsynet som sitter ved roret.

I forbindelse med dette er et nærliggende spørsmål hvordan vilkårene for bruk av nedjustert produksjonskapasitet i produksjonsområdeforskriften § 15 er tenkt gjennomført i praksis sammen med akvakulturdriftsforskriften § 20, som også stiller krav til dokumentasjon og utprøving av metoder, installasjoner og utstyr som brukes i akvakulturanlegg. For eksempel spiller Mattilsynet en helt sentral rolle etter akvakulturdriftsforskriften § 20 ved at metoder, installasjoner og utstyr skal være vurdert egnet ut fra hensynet til fiskevelferd jf. Bestemmelsens første ledd. Vi har enn så lenge sett lite til hvordan Mattilsynet er tiltenkt å spille en tilsvarende sentral rolle som Fiskeridirektoratet i forbindelse med etterlevelsen og håndhevingen av ordningen.

Videre gir ikke produksjonsområdeforskriften § 15 tilstrekkelige henvisninger og opplysninger om hvem som faktisk kan levere teknologi for lukkede anlegg, hvilke aktører som er involvert i forbindelse med godkjennelse av teknologien, samt hvilke krav som stilles til dokumentasjonsprosessen. I neste rekke reiser det spørsmål om hvem som skal føre tilsyn som fagmyndighet med teknologien for lukkede anlegg, knyttet til både fiskehelse og utslipp. 

Kan utstyrsleverandører lovlig selge ny teknologi for oppdrett av storsmolt eller matfisk i sjø uten at denne er vurdert egnet fra Mattilsynet? Det er per i dag heller ikke klart hvorvidt andre myndighetsaktører enn Fiskeridirektoratet vil være involvert i forbindelse med godkjenning og tilsyn med lukkede konsepter som skal brukes i forbindelse med ordningen. 

Spørsmålene som løftes i denne kronikken er helt grunnleggende for at ordningen skal fungere etter formålet: å stimulere til investering og videre utvikling av lusefrie, rømningssikre og ellers fiskehelsemessige forsvarlige produksjonsløsninger. Insentiv og deltakelse i ordningen forutsetter betydelige investeringer, og da kan ikke de første aktørene som satser bli stående som forsøksobjekter i et uklart regelverk. Skal næringen våge å ta steget, må nasjonale myndigheter koordinere seg og gi tydeligere føringer for hvordan oppdrettere og teknologileverandører i praksis skal etterleve kravene i produksjonsområdeforskriften § 15.