– Dette er som å si nei til 4.500 nye arbeidsplasser, lavere utslipp og bedre matsikkerhet

Regjeringen får kraftig kritikk fra Sjømatbedriftene etter at statsbudsjettet ikke inneholder én krone til å sikre en raskere omstilling for å nå målet at alt fôr til fiskeoppdrett skal komme fra bærekraftige kilder og at andelen norske fôringredienser skal økes til 25 prosent.

– Regjeringen snakker varmt om det grønne skiftet. I utgangspunktet deler Sjømatbedriftene og regjeringen ambisjonene om mer bærekraftig fôr. Forskjellen er at vi ønsker å nå målene innen 2030, og de innen 2034. Med regjeringens forslag til statsbudsjett vil regjeringen aldri klare å levere på ambisjonen. Det kan virke som om prosjektet mangler politisk ledelse, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.

Han fremhever at regjeringen har satt håndbrekket på for bærekraftig omstilling i havbruket.

Små investeringer – enorme gevinster
Sjømatbedriftene har kommet med innspill til regjeringen underveis i arbeidet med statsbudsjettet hvor de foreslo å sette av fem milliarder kroner i risikokapital for å få fart på produksjon av norske, bærekraftige råvarer til fiskefôr. Tiltaket ville ifølge beregninger utløse 10 milliarder kroner i investeringer, 9,5 milliarder i verdiskaping, 4.500 nye arbeidsplasser, og 1,5 milliarder kroner i årlige skatteinntekter.

– Dette er et kinderegg av god politikk – klima, arbeidsplasser og beredskap i ett. Likevel velger regjeringen å si nei. Det er rett og slett uforståelig, sier Eriksson.

I dag står fiskefôr for om lag 75 prosent av klimautslippene fra oppdrettslaks. 92 prosent av fôret er importert.

Sjømatbedriftenes nedsatte i fjor en arbeidsgruppe som har sett nærmere på hvordan man kan få en raskere omstilling og industrialisering av mer bærekraftig fòr basert på norske råvarer. Deres utredningsarbeid dokumenterte at 340.000 tonn norske råvarer fra bærekraftige kilder kan tas i bruk umiddelbart for å produsere mer bærekraftig fiskefôr – uten at det går på bekostning av kvalitet eller lønnsomhet.

Bærekraftig
– For at man skal kunne komme raskt i gang, er man avhengig av å kunne oppskalere produksjon av råvarer som i dag er tilgjengelig. Dette vil igjen avhenge av at det legges til rette for investeringer, industrialisering, og insentiver som vil gjøre det lønnsomt for oppdrettsnæringen å be nytte mer bærekraftig fôr. Dette innebærer at også politikere og myndigheter må på banen for å fremme nødvendige insentiver.

– Dette tiltaket alene kan videre redusere CO₂-utslippene med 1,55 millioner tonn – tilsvarende en tredjedel av alle biler i Oslo og Akershus i et helt år, eller energi forbruket til 300.000 husstander, sier Eriksson.

Sjømatbedriftenes mål er at innen 2030 skal alt fiskefôr komme fra bærekraftige kilder, og minst 25 prosent av råvarene skal produseres i Norge. Dette er mål regjeringen selv sier seg enig i – men uten handling blir det med ordene.

– Dette forslaget er god klima- og miljøpolitikk, god næringspolitikk og god havbrukspolitikk. Når regjeringen ikke følger opp, så nedprioriterer de både klima og norsk matsikkerhet i fare, sier Eriksson.

Han oppfordrer særlig de grønne støttepartiene til å ta ansvar:

– Nå må de miljøbevisste partiene som har uttalt sin støtte til Jonas Gahr-Støre som statsminister vise at de mener alvor. Hvis ikke blir bærekraftig fôr bare enda en festtale.

Mangler vilje
Ifølge Sjømatbedriftenes beregninger vil forslaget på fem milliarder utgjøre kun 0,22 prosent av statsbudsjettets samlede inntekter.

Sjømatbedriftene etterlyser også skatte- og avgiftsinsentiver for oppdrettere og fôrprodusenter som benytter mer bærekraftig fôr. Dette for å gjøre bærekraftig fôr konkurransedyktig, noe Eriksson mener man her helt avhengig av å få til.

– I det store og hele snakker vi om småpenger i statsbudsjett-sammenheng, men enorme gevinster for klima, havbruk, kyst og arbeidsplasser. Dette burde vært en selvfølge. Vi har råd. Vi mangler bare politisk vilje, avslutter Eriksson.