Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er klar med neste års statsbudsjett.
Klokken ti i dag ble statsbudsjettet offentliggjort. Dette er det første i en ny stortingsperiode, og det er også Jens Stoltenbergs første som finansminister i Støre-regjeringen.
Det har ikke det vært forventninger om de største krumspringene. Forventningene er knyttet til oppfølgning av kjente saker, som for eksempel forliket i Stortinget om Havbruksmeldingen, og om normprisrådet blir avviklet eller ikke.
Grunnrenteskatt
Selv om grunnrenteskatten har vært et hett tema i flere år er det fortsatt usikkerhet knyttet til hva som bringes inn av skatteinntekter til Staten.
“Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at grunnrenteskatten på havbruk vil gi et bruttoproveny på i størrelsesorden fire milliarder kroner i 2026. Det anslås at om lag en milliard kroner av beløpet vil betales gjennom avgiften på oppdrettsfisk. Nettoprovenyet fra grunnrenteskatten reduseres dermed med tilsvarende beløp”, opplyses det.
Ved anslag på provenyet fra grunnrenteskatten til neste år har Finansdepartementet blant annet sett hen til priser og volum så langt i år, samt fremtidspriser på Fish Pool.
Det fremgår forøvrig av budsjettdokumenter at det per september i er bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten for 2023 1.173 millioner kroner. 296 millioner kroner er betalt gjennom avgiften på oppdrettsfisk, som trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt og fordeles til vertskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Nettoprovenyet fra grunnrenteskatten til staten er 876 millioner kroner for 2023.
Normprisrådet består
I vår var normprisrådet på nippet til å bli avviklet. Det synes ikke som Jens Stoltenerg og Arbeiderpartiet er klar for å skrote rådet.
Det fremgår i budsjettforslaget at han og departementet mener at en ordning der Skatteetaten kontrollerer selskapenes internprising vil være mer ressurskrevende enn dagens ordning, både for det offentlige og for selskapene.
“Kontrollene medfører behov for å innhente omfattende opplysninger fra de skattepliktige og kan være tidkrevende”, skriver de.
Departementet utelukker ikke at en eventuell avvikling av normpriser og prisrådet for havbruk kan ha andre virkninger, for eksempel på konkurranseforholdene i næringen.
“Det er særlig de store, integrerte selskapene som vil ha fordel av å gå bort fra normpriser. Det er disse selskapene som har mulighet til å flytte overskudd fra en del av konsernet til en annen. Over tid kan endrede konkurranseforhold bidra til konsolideringer i bransjen. Normpriser motvirker noe av konkurransefordelen for store aktører ved slik skattetilpasning”, skriver finansdepartementet i budsjettforslaget.
Avgrensning i fratrekk for produksjonsavgift
Departementet sender i dag også ut på høring forslag om avgrensning av fratrekket for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten på havbruk, slik at fratrekksretten gjelder for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten.
“Det foreslås at endringen gis virkning fra inntektsåret 2027. Den foreslåtte endringen innebærer at avgift på oppdrettsfisk med opphav i andre tillatelser enn de ordinære matfisktillatelsene kan fradras i alminnelig inntekt”, fremgår det av budsjettforslaget.
Justeringen anslås på usikkert grunnlag å gi en samlet provenyøkning på 30 millioner kroner påløpt i 2027.
Utredning om avgift på tapt fisk
Regjeringen vil også berede grunnen for en avgift for tapt fisk.
“Utredningen av en avgift på tapt fisk vil se nærmere på avgrensning av avgiftsgrunnlaget, mekanismer for rapportering og kontroll samt vurdering av avgiftsnivå. Det tas sikte på at arbeidet rettes inn slik at en avgift på tapt fisk kan innføres fra 1. januar 2027. Forslag til regelverk vil bli sendt på høring”, skriver departmenetet.
Forslaget om en avgift på tapt fisk i Havbruksmeldingen er begrunnet i utfordringer med dyrevelferd i havbruksnæringen, og vil være ett av flere virkemidler som kan bidra til å nå Regjeringens mål om å få dødeligheten i havbruk ned mot fem prosent for alle fiskearter.
