– I dag har vi båndlagt 550 mål, før en eneste gravemaskin har startet sitt arbeid

Kråkøy biopark og energihub i Nærøysund vil utvikle industriell symbiose ved å forene protein- og matproduksjon med energiproduksjon. Oppdrett på land vil ha en sentral rolle.

På Kråkøya, midt i skipsleden i Nærøysundet, har det lenge vært jobbet med å legge til rette for ny industri og industriell symbiose i Kråkøy biopark og energihub. Fokuset har vært industrietableringer innenfor to retninger; protein- og matproduksjon, samt et energispor.

Det et Kråkøya Eiendom som disponerer arealet og som har ansvaret for utviklingsarbeidet.

Selskapet eies av Nærøysund kommune og det interkommunale Nord-Trøndelag Havn Rørvik.

– Det er flere som er på vei inn. Vi har tilgjengelig 1.000 mål midt i skipsleden. I dag har vi båndlagt 550 mål, før en eneste gravemaskin har startet sitt arbeid, opplyser daglig leder Lars Fredrik Mørch til iLaks.

Varme, slamtørking og kongereker
Kråkøya Eiendom-lederen forteller at det mange ser et stort mulighetsrom ved å etablere seg hos dem.

– En av grunnene til at eksempelvis selskapet Ocean Power er i dialog med oss er at de har behov for strømproduksjon i NO3 (strømprisområde i Midt-Norge), samtidig som de også representerer en stor kilde til varme-energi med sitt gasskraftverk med CCS, sier han.

CCS er akronymet til Carbon Capture and Storage, altså karbonfangst og -lagring for å fange CO₂-utslipp.

– Der ser vi potensiale for industrielle prosesser i bakkant til tørking av slam. Her har vi en aktør som skal etablere mottak og prosessanlegg for slam. Samme aktør er involvert i en prosess i å få opp et svært biogassanlegg, sier Mørch.

– Vi har også aktører som er opptatt av oppdrett av varmekjære arter, som for eksempel kongereker, skyter han inn.

Tar risiko på infrastruktur
Et sentralt poeng med bioparken og energihuben er at ting skal pares sammen. Mørch forteller at noe av det første som skal skje på energisiden er etablering av et varmekraftverk.

– Den dialogen som vi har hatt med aktørene vitner om at det her er det store fordeler med at aktører tenker felles forretningsplan, felles utviklingsprosjekter og ikke minst få koordinert tidslinjene, slik at aktivitetene fra de ulike aktørene understøtter hverandre, forklarer han.

– Noe av grunnlaget er jo at det nå tas eierskap i den infrastrukturen som skal etableres. Og der ønsker vi å komme i kontakt med flere aktører, for eksempel innenfor rør og energisentraler, legger Mørch til.

– Hvem tar risikoen på det?

– Vi kan gjerne være med på å ta risikoen på det. Og vi har også aktører som kan være med på å understøtte ytterligere risikoreduksjon. Men vi er også interessert i å ha kontakt med andre som kan være med på å understøtte dette, svarer han.

Lav profil
Ifølge lederen for Kråkøya Eiendom har de mange interessenter. Men foreløpig har de valgt å holde en lav offentlig profil.

– Vi har holdt oss litt under radaren til en viss grad. Enkelte aktører har riktignok gått ut i media. Vi har først og fremst hatt fokus på å sette sammen aktørene i planprosessen og i hele scopet vårt, før vi tar investeringsbeslutninger, sier han.

En av dem som har gått ut offentlig er Eco Seafood. Nylig ble det kjent at selskapet skulle starte byggingen av sitt nye postsmoltanlegg på Kråkøya.

Industriell symbiose er et samarbeid mellom virksomheter i et avgrenset område der avfall eller biprodukter fra én bedrift blir en ressurs for en annen, for å oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og generere mindre avfall.

– Det (industriell symbiose) er kjent, men det er lite praktisk erfaring rundt det. Eksempelvis kan vi ikke kontakte andre næringsparker og spørre hvordan de har løst utfordringer knyttet til kontraktsposisjoner og infrastruktur for industrielle symbioser. Det er knapt med erfaring på dette, påpeker Mørch.