– Mantraet vårt er «norsk laks produsert i Norge»

I et moderne anlegg utenfor Oslo vokser Filetfabrikken frem som en betydelig aktør for foredling av norsk laks på Østlandet.

– Mantraet vårt er «norsk laks produsert i Norge». Det er ingenting galt med «norsk laks, lagd i Polen», men det er noe spesielt med å foredle fisken her hjemme. Det er viktig for kundene våre, sier administrerende direktør Stian Møller-Kirkhus.

Inne i fabrikken summer fileteringsmaskinene jevnt. I produksjonshallen går blanke laksefileter over båndene, mens ansatte i hvite frakker og hårnett trimmer vekk avskjær og fjerner bein med stødige hender.

Direktøren tar oss med gjennom produksjonen, mens han forklarer hvordan anlegget har utviklet seg siden oppstarten. Han innrømmer at starten var krevende.

– Vi fikk den første fisken i juni 2023. Da var det mange utfordringer med maskiner og utstyr, samt med opplæringen av folk, sier Møller-Kirkhus, til iLaks.

Fra sladreblader til laksefileter
Filetfabrikken holder til i et tidligere trykkeri, der kontorene er innredet i de gamle lokalene til Se & Hør. Selve produksjonen foregår i et nybygg som sto ferdig i 2023.

Lukten av trykksverte er nå byttet ut med duften av fersk sjømat.

–  Første hele driftsår var i fjor, og det gikk forholdsvis bra. Vi ble reddet av siste halvår, fordi da begynte vi å få kontroll på prosessen vår. Jeg tror også vi har vært flinke til å ta små skritt av gangen.

Siden den gang har produksjonen økt kraftig. I september passerte de 9.000 tonn bearbeidet råstoff, og innen året er omme vil de nå minst 12.000 tonn. Neste år er ambisjonen 17.500 tonn, sier Møller-Kirkhus.

Anlegget startet med kun én produksjonslinje, men måtte raskt utvide.

– I april 2024 installerte vi en enkel, ny linje for å splitte fileter, som nå i sommer ble byttet ut med en helt ny, full produksjonslinje.

Hjertet i den nye produksjonslinjen er en splitter ny fileteringsmaskin fra Beritech. Den ble vist frem på Aqua Nor i august, men ble lansert allerede i mai – og Filetfabrikken fikk den første. To andre maskiner er solgt til Sekkingstad og en britisk kjøper.

– Det er mer risiko å kjøpe den første maskinen i en produktserie, men Beritech følger oss tett og sørger for at vi får de utbyttene vi skal ha, sier Møller-Kirkhus.

Les også: Beritech utfordrer konkurrentene med ny fileteringsmaskin

– Vanskelig å finne folk med erfaring
Filetfabrikken driver kun med fersk fisk, mens søsterfabrikken Arctic Filet på Senja håndterer frossen fisk. Det er laks som dominerer produksjonenm sier direktøren.

– Rundt 90 prosent av produksjonen vår består av laks, men vi produserer også litt ørret. Vi tilbyr hovedsakelig filetering, og gjør noe pakking, men veldig lite.

I dag er 104 personer ansatt ved Filetfabrikken. Omtrent 60 av dem jobber i produksjonen, fordelt på forskjøvede skift.

Å finne ansatte med erfaring fra fisk har vært en utfordring på Østlandet, men direktøren mener det er lettere å rekruttere arbeidskraft her enn mange andre steder.

– Evnene kan læres, men det tar tid, sier Møller-Kirkhus.

Nå sitter ferdighetene i hendene – knivene glir presist langs filetene, og avskjæret fjernes med sikre hender.

Les også: Isfjord Norway vokser videre på Orkanger: – Vi har hatt en eventyrlig reise

Opprettholder USA-volumet
Kundene er salgsselskapene Villa Seafood og Seafood Brands i Blue Resource Group, som også eier fabrikken.

– Vi eier ikke fisken. Det er salgsselskapene som kjøper den og selger filetene etter at vi har foredlet dem. De kjøper fra hele kysten, fra Øst-Finnmark til Rogaland. Jeg har sett nærmest alle pakkemerker her, sier Møller-Kirkhus.

I lagerhallen skimtes kasser fra flere av landets største lakseprodusenter – blant dem Mowi, Nova Sea og Måsøval.

Mesteparten av det Filetfabrikken produserer blir solgt til Nord-Amerika. De nye tollsatsene i USA har allerede gitt utslag.

– Jeg fikk faktisk en snap av en kompis i USA nå nettopp. Han så at prisen på laksen i butikken hadde gått opp med to dollar. Vi har ikke sett noen nedgang i volum, men importørene har måttet ta smellen. Det tok litt tid for dem å forstå, sier Møller-Kirkhus.