Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen i landet.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Transportøkonomisk institutt (TØI), Havforskningsinstituttet (HI) og Nofima skal nå skaffe bred, forskningsbasert dokumentasjon av sjømatens rolle og betydning for matsikkerhet og beredskap. Og foreslå samfunnsnyttige løsninger.
– Vi skal se på matmangel, mangel på fôr, økte handelsbarrierer og konsekvenser av mangel på energi og transportmuligheter. Foruten å bidra til økt matvareberedskap, vil slik kunnskap være nyttig for aktørene i sjømatnæringen. Og for myndighetene, når beredskapsplaner skal utformes, sier prosjektleder Magnar Pedersen i en pressemelding.
Et stort paradoks
Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Derfor mener han det er et stort paradoks at sjømat og sjømatproduksjon har en så beskjeden rolle i landets totalberedskapsplan.
Nofimas administrerende direktør, Bente Torstensen, er glad for at arbeidet nå kan starte:
Administrerende direktør i Nofima, Bente Torstensen. Foto: Nofima– Beredskap er noe vi må ta tak i raskt. Nå skal vi samarbeide på tvers av sektorer og fagområdet. At fire viktige forskningsmiljø går sammen om å avdekke utfordringer, er unikt i norsk sammenheng, sier Torstensen.
Hun mener potensialet for å finne gode, samfunnsnyttige løsninger er stort.
– Forstår vi matsystemer kan vi identifisere sårbarhetene. Det er svært viktig.
FFI ser også stor verdi i samarbeidet:
– Vi har allerede jobbet mye med å se på sårbarheter i det norske matsystemet, særlig sjømat. Dette prosjektet passer godt for FFI. Vi er glade for å være invitert inn, sier sjefsforsker Gunn Alice Birkemo.
Les også: Hun blir ny toppsjef i Nofima
Nødvendig med helhetlig tilnærming
Matsystemer har økende fokus i både EU og Norge. Det gjør det nødvendig å forstå og dokumentere sjømatsektorens rolle i det komplekse landskapet.
Global oppvarming, endringer i folkehelse og et økende risikobilde gjør det mer nødvendig med en helhetlig tilnærming til matsikkerhet og beredskap.
– Krig og pandemi har illustrert en rekke sårbarheter i de globale forsyningskjedene. Det er fremhevet i Totalberedskapsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i mai i år, påpeker Magnar Pedersen.
Sjømatnæringen har imidlertid i liten grad blitt innlemmet i de nasjonale planene for å sikre innbyggerne mat i krisesituasjoner. Prosjektlederen viser til at resultater og funn knyttet til analyser av selvforsyning av mat, spriker.
– Analysene er preget av store kunnskapshull. Matsystemene er ikke bare en kilde til næring, men også en kritisk komponent i beredskap og selvforsyning, sier han.
– Sjømatsektoren er kompleks. Forskningsarbeidet vil derfor både ha et nasjonalt og internasjonalt fokus. Den kunnskapen vi skaffer oss vil ikke bare fremheve sjømatsektorens betydning, den vil også bidra til å styrke beredskapen i møte med fremtidige kriser, slår Magnar Pedersen fast.
Varer og tjenester
I 2024 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn norsk sjømat. Ifølge beregninger fra Norges Sjømatråd tilsvarer det 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.
Sjømatnæringen kjøper varer og tjenester for 137 milliarder i året. Og skaper aktivitet blant mange leverandører. Men mange av innsatsfaktorene importeres.
– Avhengigheten av importerte råvarer både for havbruk og fiskeri, er også en del av sårbarhetene vi vil få en bedre forståelse av, sier Magnar Pedersen.
I løpet av to år skal forskerne;
- Dokumentere matsystemene generelt og sjømatsektorens rolle spesielt, i Norge og internasjonalt.
- Gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene.
- Kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering og sårbarhet.
- Analysere hvor robuste vi er i krisescenarioer.
- Gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap.
Du kan lese mer om forskningsprosjektet her.
