– Enkelte mente dette ville være umulig

I 2025 vil Stingray produsere over 1.200 AI-drevne lasernoder til norske og islandske oppdrettsanlegg. – Det er ingen tvil om at næringen nå har sett lyset, bokstavelig talt, sier daglig leder John Arne Breivik.

Å bekjempe lakselus med laser kunne virke nærmere Star Wars enn virkelighet da Stingray lanserte ideen i 2010, og reaksjonene var alt annet enn entusiastiske.

Siden den gang har pipa fått en annen lyd.

I dag overvåker Stingray kontinuerlig mer enn 100 millioner laks og ørret – og selskapet kommer stadig nærmere en omsetning på én milliard kroner.

– Vi har selvsagt forståelse for at dette virket som en utrolig teknologi for mange. Enkelte mente også det ville være umulig å gjøre det vi holder på med døgnet rundt i dag, sier Breivik til iLaks.

Over 2.000 lasernoder er nå i drift på mer enn 130 anlegg i Norge og på Island. I løpet av 2026 skal Stingray øke produksjonen til over 1.600 nye enheter, forteller han.

Les også: Rekordvekst for Stingray: Omsetningen økte med 469 millioner

14 år med AI-trening
Stingrays teknologi er bygget på kunstig intelligens og bildegjenkjenning, utviklet gjennom mer enn et tiår med målrettet arbeid, forklarer Breivik.

– Systemet har vært bygget opp målrettet og kontinuerlig siden rundt 2011 til 2012, med trening på et enormt antall bilder av fisk og lakselus. I de årene har vi jobbet med maskinlæring og algoritmer som i dag er en sentral del av den løsningen vi tilbyr oppdrettere i inn- og utland, forklarer Breivik.

Stingrays Aqua-avdeling består av over 30 fagpersoner – blant dem veterinærer, fiskehelsebiologer, rådgivere og forskere – som sammen med et team på 11–12 bildeanalytikere kontinuerlig evaluerer og forbedrer programvaren.

Dataene kobles med sanntidsinformasjon fra sensorene i merdene, og bearbeides videre av selskapets softwareteam.

– På den måten kan vi i tett dialog med oppdretterne sørge for at systemet gjør jobben sin og bidrar til bedre lusekontroll, sier Breivik.

– Gir trygghet for fisk og oppdrettere
Stingray har hatt over 3.000 nodeår i kontinuerlig oppetid og drift uten dokumenterte skader på fisken, hevder Stingray-sjefen.

– Dette er unikt i næringen og gir trygghet for både fisken og oppdretterne, slik at fiskevelferden blir optimalisert på løpende basis, sier Breivik.

Han peker på at det i dag ikke er nok å overvåke lusa – systemet må også fjerne den.

– Oppdretter ønsker ikke å ha mange ulike systemer, så da er det viktig for de fleste at Stingray også fjerner lusen, ikke bare dokumenterer at den er der.

Breivik mener at oppdretterne er blitt mer åpne for nye teknologiske løsninger for å bedre fiskehelsen.

– Vi synes oppdrettsnæringen er flinke til å jage forbedringer og videreutvikling, slik at man hele tiden er på tå hev for å forbedre hele verdikjeden. Der har Stingray nå blitt en viktig og ansvarlig aktør, som har laserfokus på fiskehelse. I tillegg er det jo en naturlig aksept og utvikling i bruken av teknologi og kunstig intelligens i samfunnet, som bidrar til å øke tilliten til denne typen produkter og løsninger.

Les også: Stingray-kjøper sluker Benchmark Genetics for 3,6 milliarder kroner

– Ser fremover
Siden 2017/2018 har Stingray bygget ut plattformen «Fiskens Helsestasjon», som kombinerer avlusing med velferdsovervåking og biometri.

– Denne begynner for alvor å bli standard i de fleste anlegg fra Midt-Norge til Alta, med stadig mer imponerende resultater. Vi forventer og ser at det nå brer ytterligere om seg nedover Vestlandet og utenlands, sier Breivik.

Selskapet planlegger å videreutvikle løsningen ytterligere de neste årene.

– Vi har allerede i dag den mest komplette løsningen for avlusing og velferdsovervåking, samtidig som vi ser fremover på nye milepæler og et fantastisk potensial for Fiskens Helsestasjon i hele oppdrettsnæringen, avslutter Breivik.