– Vi var ganske aktive i begynnelsen av det derre «oppdrettseventyret»

Kåre Flataukan (81) har tegnet skrog som fortsatt preger norske oppdrettsbåter over ti år etter at han gikk av med pensjon.

Fra verkstedet på Smøla bidro han til å forme en viktig del av arbeidsflåten i norsk havbruk. På 1990-tallet sto han midt i et nybrottsarbeid i en bransje som vokste raskt, forteller han.

– Vi var ganske aktive i begynnelsen av det derre såkalte «oppdrettseventyret», sier Flataukan når han ser tilbake på 80- og 90-tallets oppdrettsboom.

Les også: Promek har sikret seg kontrakter for bygging av seks nye båter

– Alt gikk rett vest
Historien hans er tett sammenvevd med framveksten av den moderne oppdrettsnæringen. I 1989 etablerte han båtverftet Promek Industrier, og startet med utstyr til fiskeindustrien.

– Jeg startet Promek i 1989. Vi drev med bygging av komponenter og utstyr for fiskeindustrien, som transportører, slakteanlegg og litt forskjellig annet. Men konkurransen ble ganske hard etter hvert, og da begynte vi blant annet med båtreparasjoner.

Men ikke alt gikk etter planen. Ett oppdrag skulle vise seg å få store konsekvenser.

– Vi tok på oss forlengingen av en fiskebåt i aluminium fra Sunnmøre. Da leide vi en båtslipp for nettopp det prosjektet. Men det vi ikke var klar over var at denne slippen var bare vrak. Så når vi skar båten i to, så veltet hele greia! Du kan tenke deg hvordan det endte. Alt gikk rett vest, og firmaet gikk konkurs, sier Flataukan.

– Nærmer seg båt nummer 250
Promek Industrier på Smøla ble slått konkurs våren 2001, etter at morselskapet Promek Boat i Molde havnet i økonomiske vansker. Den forsinkete båtleveransen var utslagsgivende for problemene, og da Molde-selskapet ikke kunne betale gjelden, gikk også verftet på Smøla over ende.

Kort tid etter ble Promek etablert, med flere tidligere ansatte og lokale investorer i ryggen. Den nye bedriften tok over både lokalene og utstyret – og videreførte produksjonen av aluminiumsbåter.

– Det var i 1991, og vi begynte umiddelbart med bygging av båter, hovedsakelig til oppdrettsnæringen. Vi begynte med to enkle små katamaraner til Stolt Sea Farm: «Stolt Virgo» og «Stolt Lion,» som begge ble levert i 1992. Begge disse båtene ble bygget med runde, valsede skrog, forklarer Flataukan.

Designet viste seg å være en fulltreffer og er fremdeles i bruk den dag i dag.

– Disse båtene ble bygget i et stort antall og i flere størrelser, cirka 50 stykker til sammen. Parallelt med disse ble det bygget katamaraner med knekkspant-skrog i flere størrelser. Promek nærmer seg vel bygg nummer 250 i disse dager.

Les også: Promek trosset usikre rammevilkår. Nå er de utsolgt frem til neste år

– Designet båter for en rekke verft
Rundt år 2000 ga Flataukan seg i Promek, men ikke i båtbransjen. Et nytt kapittel startet – denne gangen bak tegnebordet.

– Deretter startet jeg ProMarin sammen med Dick Ångman fra Sverige. Vi designet båter for en rekke verft langs kysten. Blant annet for Jakobsen Mekaniske Verksted på Helgeland, Promek på Smøla, Sletta Verft i Aure på Nordmøre og Moen Marin i Trøndelag.

Samarbeidet med Ångman varte noen år.

– Dick Ångman sluttet etter hvert og flyttet tilbake til Sverige, og min sønn, Odd Arne, tok over hans part. Vi drev ProMarin sammen til jeg gikk av med pensjon som 70-åring i 2014. Promek tok da over min part, før Promarin ble lagt ned i 2024.

Etter nyetableringen på starten av 2000-tallet har Promek reist seg til å bli en betydelig aktør i markedet for servicebåter til havbruksnæringen. I 2023 omsatte selskapet for over 110 millioner kroner og leverte seks nybygg til oppdrettsaktører langs kysten.

Flataukans to sønner jobber i dag i Promek, mens 81-åringen bedriver sine dager med båtturer og fiske.

– Nå gjør jeg akkurat det som jeg vil gjøre, ler han.