Norge står på flere terskler til en ny æra for havbruksnæringen. Med Nærings- og fiskeridepartementets ferske høringsforslag om endringer i laksetildelingsforskriften, legges det nå til rette for at havbruk til havs kan utvikles i industriell skala. Dette er et nødvendig og etterlengtet steg for å realisere potensialet i våre enorme havområder – men det er fortsatt et stykke vei igjen før næringen kan trykke på den store grønne investeringsknappen.
Les også: Ny høring om offshore-oppdrett åpner for å tildele større produksjonsområder til havs
Fra enkeltlokaliteter til industriell storskala utvikling
Kjernen i forslaget innebærer et paradigmeskifte: I stedet for å tildele enkeltlokaliteter, skal det nå gis “områdetilsagn” – en eksklusiv rett og plikt til å utarbeide en helhetlig områdeplan for utbygging, drift og avvikling av havbruk til havs. Dette gir aktørene forutsigbarhet og mulighet til å planlegge og investere i nødvendig infrastruktur, samtidig som myndighetene får et styringsverktøy for å sikre biosikkerhet, miljø og HMS fra første dag. Modellen er inspirert av petroleumssektoren, med krav til kompetanse, finansiell styrke og prosjektstyring på linje med det vi kjenner fra offshore-industrien.
Thomas Andreassen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette.Investeringsvilje forutsetter politisk gjennomføringskraft
Det er ingen tvil om at forslaget kan utløse betydelige investeringer. Men det krever at myndighetene følger opp med reell fremdrift og tydelig etableringsønske. Aktørene får nå ansvar for å utvikle områdeplaner og gjennomføre omfattende konsekvensutredninger, men uten at myndighetene leverer på tidsfrister, veiledning og godkjenning, vil usikkerheten vedvare. Det er avgjørende at staten viser at dette ikke bare er en skrivebordsøvelse, men et reelt industriløft. Samspill mellom næring og myndigheter vil fortsatt være viktig for å lykkes.
Grunnrenteskatt – en joker for investeringsklimaet
Et sentralt apropos er spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk til havs. Høringsnotatet berører naturlig nok ikke dette direkte, men usikkerheten rundt skatteregimet er en betydelig bremsekloss for investeringsviljen. Dersom havbruk til havs skal bli en realitet, må myndighetene avklare om – og eventuelt hvordan – grunnrenteskatt skal innføres for denne delen av næringen. Uten forutsigbare rammevilkår vil selv de beste regelverksendringer ikke være nok til å utløse kapital og innovasjon.
Veien videre – samspill og kompetanse
Forslaget legger opp til tett dialog mellom aktører og myndigheter, og stiller strenge krav til kompetanse, styringssystemer og finansiell kapasitet. Dette vil sette ytterligere krav til profesjonalisering i næringen og bidra til at kun de mest seriøse aktørene får slippe til. Samtidig må det utvikles veiledere og rutiner som sikrer effektiv saksbehandling og fremdrift, slik at ikke byråkratiske flaskehalser stopper utviklingen. Mange har ventet i årevis, og er utålmodige med å komme i gang.
Endringene i laksetildelingsforskriften er et viktig steg mot å realisere havbruk til havs som ny og viktig industri for Norge og som gir økt norsk tilstedeværelse i våre havområder. For å utløse investeringene og innovasjonen som trengs, må myndighetene vise handlekraft og forutsigbarhet – både i regelverksutvikling, saksbehandling og ikke minst i avklaringen av skatteregimet.
