HI: – Algeoppblomstringene er trolig over

Alt tyder på at årets algeoppblomstring i Nord-Norge er i ferd med å ebbe ut, konkluderer Havforskningsinstituttet (HI).

– Vi kan ikke fullstendig utelukke at det kan skje nye oppblomstringer, men basert på de dataene vi har tilgjengelig, virker det som at det er over for denne gang. Det er helt over i PO 9, og det har roet seg kraftig ned i PO 10, sier algeekspert Lars-Johan Naustvoll ved HI til iLaks.

Han understreker at den fryktede algen Chrysochromulina fortsatt finnes naturlig i sjøen i mai og juni, og at enkelte områder kan oppleve ettervirkninger.

– I etterkant av slike oppblomstringer vil det alltid være en del senskader på fisken. Det betyr at noen oppdrettere kanskje fortsatt vil oppleve noe forhøyet dødelighet, men det er helt normalt i slike situasjoner, sier han.

Årets algeoppblomstringer har tatt livet av mer enn 1,9 millioner laks i deler av Troms og Finnmark, ifølge estimater fra oppdretterne i området.

Se tabell nederst i saken for foreløpig kjent omfang.

Les også: Veterinærinstituttet: – Samme gifstoff som i 2019

Utløses ikke av oppdrett
Samtidig går Havforskningsinstituttet nå tydelig ut og slår fast at slike oppblomstringer ikke er forårsaket av oppdrett.

– Slike hendelser oppstår naturlig, uavhengig av om det finnes oppdrettsanlegg i nærheten, uttaler Naustvoll i en pressemelding fra HI.

Han viser til at algeoppblomstringer som regel krever en rekke faktorer som må sammenfalle: riktige næringsstoffer, godt med sollys, og vind og strømforhold som holder algene samlet.

– Oppdrett kan ikke starte en oppblomstring alene. Næringssaltutslipp fra anleggene kan i noen tilfeller bidra til å forlenge en oppblomstring lokalt, men er ikke tilstrekkelig til å forårsake slike hendelser, skriver han.

Ifølge HI sin «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025» er utslippene i de rammede områdene vurdert som lave til moderate, og uten vesentlig miljøpåvirkning.

Mye mindre enn i 2019
Naustvoll peker også på at årets utbrudd skiller seg fra katastrofen i 2019, da syv millioner fisk døde. Årets hendelser har vært mer lokale og kortvarige.

– Den gang var det én sammenhengende oppblomstring som strakk seg over et stort geografisk område. Nå har vi sett mange små, uavhengige oppblomstringer som raskt brenner ut, forklarer han.

Det fryktede algetoksinet leadbeaterin-1, som nylig ble påvist i prøver fra Troms og Nordland, ble også identifisert som hovedårsaken til massedøden i 2019. Veterinærinstituttet har i samarbeid med Sea Eco og andre forskningsmiljøer utviklet en metode for å identifisere toksinet raskt – et verktøy som i fremtiden kan bidra til bedre varsling og risikohåndtering.

– Vi ønsker mer forskning for å gjøre dette enda raskere og mer presist, sier forsker Ingunn Anita Samdal ved Veterinærinstituttet.

Les også: Forskerne forklarer: Derfor fører alger til massedød i oppdrettsmerdene

Så mye fisk er tapt
iLaks sitter ikke på eksakte tall over hvor mye fisk som har gått tapt, men tabellen under gir en oversikt over det foreløpig kjente omfanget.

Tabellen er basert på tall fra oppdrettere, og vil oppdateres etter hvert som vi får økt kjennskap til omfanget. Situasjonen i Nord-Norge utvikler seg raskt, og det kan være øvrige lokaliteter som er rammet.