Havbruksmeldingen: Hvor bør veien gå videre?

De foreslåtte regulatoriske endringene i Havbruksmeldingen krever grundigere utredning før de kan danne grunnlag for politiske beslutninger. Her er våre forslag til hvordan meldingen bør følges opp for å sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen. 

Havbruksmeldingen slår fast at akvakultur er en viktig næring for Norge, og peker på målet om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette er en målformulering vi stiller oss bak. Vi er også enige i at dagens system ikke bidrar til måloppnåelse, og at det er behov for nye tiltak og virkemidler.

Vi støtter også meldingens vektlegging av behovet for tiltak knyttet til helhetlig arealforvaltning og økt digitalisering. Derimot representerer forslagene til regulatoriske endringer i meldingen en omfattende systemendring som etter vårt syn ikke er tilstrekkelig utredet, eller grunngitt, og som ikke er modne for behandling i Stortinget.

De vidtrekkende endringsforslagene og behovet for utredninger vil føre til en langvarig periode med usikkerhet og mangel på forutsigbare rammer for akvakulturnæringen. For å opprettholde innovasjonstakten og adressere utfordringer og muligheter uten ytterligere forsinkelse, bør det legges opp til en strukturert oppfølging av de ulike forslagene i Havbruksmeldingen. Hvorvidt de foreslåtte endringene på sikt vil legge til rette for en fremtidsrettet akvakulturnæring med bærekraftig vekst er høyst uklart, og krever ytterligere utredninger før det foreligger et tilstrekkelig og forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Forslag til behandlingen av Havbruksmeldingen i Stortinget:

1. Del opp vurderingene
   Forslagene knyttet til alternativ 1 (endringer innenfor eksisterende rammeverk) og alternativ 2 (ny virkemiddelbruk i nytt system), inkludert forslaget om å avvikle tillatelses-MBT, bør deles opp og vurderes separat – både med tanke på behovet for ytterligere utredning og behovet for lovprosesser. Naturligvis må nye reguleringer også ses i sammenheng når arbeidet er ferdigstilt.

2. Sørg for fullstendige utredninger
Det som er utredet så langt er gjort som forenklede utredninger etter utredningsinstruksen – ikke som fullstendige utredninger som kreves hvor tiltak berører viktige prinsipielle spørsmål, som i tillegg er av stor samfunnsøkonomisk betydning. Full utredning er eneste farbare vei, og havbrukskompetanse må involveres fra starten.

3. Unngå å sette utviklingen på vent
Næringen har ventet på Havbruksmeldingen i mange år og i påvente av denne har alle andre regeltiltak stort sett blitt satt på hold. Det er imidlertid en rekke tiltak som kan gjennomføres uten lovendringer og som raskt kan bidra til bærekraftig utvikling i næringen. Regjeringen bør snarlig utrede disse ferdig.

4. Iverksett følgende kortsiktige tiltak i løpet av 2025
Følgende tiltak krever ikke lovendring og vil kunne gi effekt allerede fra neste år:

• • • • • • Innføre teknologinøytral miljøteknologiordning for null- og lavutslipp for hele landet, der også de som har nedjustert kapasitet kan bruke denne i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra 2024. 
          • Intensivere arbeidet med effektivisering i arealplanleggingen slik at man nå får iverksatt endring av lokalitetsstrukturen i røde og gule områder, som virkemiddel for å redusere lusepåvirkningen. 
          • Oppheve stansen i tildeling av akvakulturtillatelser på land for blant annet å sikre produksjon av stor smolt – et viktig tiltak for mer robust fisk og redusert miljøpåvirkning gjennom kortere tid i sjø.
          • Sende forslaget om å senke grensen mellom gult og rødt lys fra 30 % til 20 % på høring, med tilgang til relevant grunnlag, og få innspill på modeller og tallestimater som forslaget bygger på, samt kvalitetssikre disse ved bruk av ekstern kompetanse.
          • Sende forslaget om å fjerne alle særordninger og unntak for å sikre effektiv reduksjon av trafikklyset på høring.
          • Utrede forslaget om å nedjustere lusegrensene i røde og gule områder, som Fiskeridirektoratet mener kan være et godt virkemiddel, sammen med de øvrige virkemidler – og deretter sende det på høring.
          • Håndheve eksisterende regelverk for å ivareta fiskehelse, redusere dødelighet og rømming. Alternative tiltak, slik som den foreslåtte avgiften på tapt fisk, må eventuelt utredes ordentlig før den foreslås innført.

5. Utred lusekvoter som mulig fremtidig virkemiddel
Parallelt med de kortsiktige tiltakene bør forslaget om lusekvoter utredes som alternativ til dagens regulering. En eventuell overgang må baseres på en forsvarlig beslutningsprosess med ordinær lovbehandling. 

6. Utred avvikling av tillatelses-MTB med nødvendige forutsetninger
Parallelt med de kortsiktige tiltakene bør forslaget om å avvikle tillatelses-MTB utredes. Et sentralt spørsmål er om slik avvikling – som utgjør et alvorlig inngrep – virkelig er nødvendig. Det må uansett være en forutsetning for en eventuell avvikling at substituttet er tilstrekkelig utredet og at det kommer på plass en ny finansierings- og panteordning som kan erstatte den eksisterende ordningen både  med hensyn til bevaring av rettigheter og forutsigbarhet for næringsaktørene og finansinstitusjonene. En eventuell avvikling må baseres på en forsvarlig beslutningsprosess med ordinær lovbehandling.

Mye står på spill når Stortinget skal behandle Havbruksmeldingen. Den gode nyheten er at det fortsatt er mulig å ta grep som sikrer både bærekraftig vekst og mat til verden.

En mer omfattende versjon av vår vurdering fremgår her.