De ønsket mer utredning, samtidig som lusekvoteordning ble etablert parallelt med dagens forvaltningssystem.
Som en del av vurderingsgrunnlaget til Havbruksmeldingen avla Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet rapporten «Lakselusregulering – Svar på oppdrag om å utrede virkemidler for lakselusregulering» 1.april. Der fremgikk det at de hadde drøftet to alternativer.
Det første alternativet innebar at hovedtrekkene i dagens forvaltningsregime videreføres, men med enkelte justeringer. I det andre alternativet ble det foreslått en stor omlegging av forvaltningssystemet. Ifølge seksjonssjef Britt Leikvoll hos Fiskeridirektoratet var ikke de klare for en entydig anbefaling.
– Vi har snarere vurdert at både alternativ én og to bør utredes ytterligere, før Fiskeridirektoratet eventuelt kan gi en anbefaling, skriver hun i en e-post til iLaks.
Ikke tilstrekkelig faglig grunnlag
I rapportens oppsummeringskapittel fremgår det at de tre faginstansene ikke var enige om veien videre. Mens Mattilsynet og Miljødirektoratet hadde bestemt seg for hva som var beste løsning, var Fiskeridirektoratet mer tilbakeholdne.
«Per i dag har Fiskeridirektoratet ikke et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne gi en forsvarlig anbefaling opp mot ett eller begge alternativene. Til dette gjenstår det for tungtveiende spørsmål og uavklarte konsekvenser for næringen og myndighetene. I motsetning til Mattilsynet og Miljødirektoratet, mener Fiskeridirektoratet derfor at begge alternativene bør utredes ytterligere», fremgår det av rapporten.
Riktignok var Fiskeridirektoratet positive til at en lusekvoteordning kan etableres parallelt med dagens forvaltningssystem, med akvakulturtillatelser og MTB som produksjonsbegrensning. Men dette var ikke utredet som eget alternativ.
Lakselus, vannforvaltning og villaks
Seksjonssjefen opplyser at bestillingen av rapporten kom fra to departementer.
– Rapporten bygger på en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Klima- og Miljødepartementet (KLD) om å «utarbeide forslag til effektive virkemidler som styrker de individuelle insentivene til å bidra til å redusere lakseluspåvirkningen fra akvakultur, og som samtidig bidrar til å nå målene i forskrift om rammer for vannforvaltningen og i kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks», forklarer hun.
Det var Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet selv som bestemte seg for å utrede to alternative løsninger.
– Det var således ikke bestillingen fra departementene som inneholdt krav om to alternativer, men noe direktoratene i samråd endte opp med å utrede, fremholder Leikvoll.
Den 10. april offentliggjorde fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) Havbruksmeldingen med brask og bram. Der fremgikk det at Regjeringen gikk for det mest radikale alternativet.
