Fem medlemmer av Alltinget har fremmet et forslag som vil markere et veiskille i Islands forvaltning av sine marine naturressurser. Forslaget går ut på å begrense utenlandsk eierskap i selskaper med driftstillatelse for lakseoppdrett i sjø til maksimalt 25 prosent.
Bakgrunnen for forslaget er den raske veksten i lakseoppdrettsnæringen på Island de siste årene. Denne næringen har utviklet seg til å bli en av landets viktigste eksportnæringer og spiller en sentral rolle i å skape verdier og arbeidsplasser, særlig utenfor hovedstadsområdet.
— Island må sikre at verdiskapningen fra utnyttelsen av nasjonale naturressurser forblir i landet og kommer det islandske samfunnet til gode, heter det i begrunnelsen fra forslagsstillerne Sigurður Ingi Jóhannsson, Ingibjörg Isaksen, Þórarinn Ingi Pétursson, Halla Hrund Logadóttir og Stefán Vagn Stefánsson.
Forslaget oppfordrer næringsministeren til å fremme et lovforslag i tråd med denne retningen så snart som mulig og senest innen 1. januar 2026. Lovarbeidet skal ta hensyn til Islands internasjonale forpliktelser, inkludert EØS-regelverket, og skal spesielt studere modellen som har blitt innført på Færøyene, der lignende eierskapsbegrensninger allerede gjelder.
Arnarlax sitt kontor i Bildudalur. Foto: Tina Totland JenssenEt sentralt hensyn bak forslaget er å sikre langsiktig økonomisk bærekraft, nasjonal kontroll og beskyttelse av miljøet. Ved å redusere utenlandsk eierskap begrenses risikoen for at overskudd fra denne verdifulle næringen føres ut av landet og inn i hendene på utenlandske investorer med andre prioriteringer.
Per i dag er en stor andel av oppdrettsselskapene i islandsk farvann eid av utenlandske aktører, spesielt norske. Derfor foreslår forslagsstillerne en overgangsperiode på fem år for å gi dagens eiere tid til å tilpasse seg de nye reglene.
Lovendringen skal gjøres ved å endre lov nr. 34/1991 om utenlandske investeringer i næringsvirksomhet, slik at bestemmelsene også omfatter eierskap i sjøbasert lakseoppdrett.
