Norsk sjømat i handelskrigstider: – Vil være veldig dumt å senke guarden nå

Øystein Valanes fra Norges Sjømatråd advarer mot å la 90 dagers-pausen bli en hvilepute.

“Sjømateksport i et skiftende globalt marked” er tema på Havnerommet i Bergen. Utsikten peker rett mot Frøys brønnbåt “Namsos”, som hviler på stille sjø i Byfjorden. På børsene er det mer stormfullt. De svinger om kapp med Donald Trumps hyppige utsagn og beslutninger.

Den amerikanske stand-up komikeren John Mulaney sammenligner Trump i Det hvite hus med “en hest løs på et sykehus,” har Mette Remø i KPMG fått med seg. Analogien speiler en ny og ukjent situasjon, som også gjør det svært vanskelig for ekspertene å uttale seg om hva som kan skje videre.

– I alle fall når heller ikke hesten aner hva som blir neste steg, sier Remø.

– Fortsatt tre og et halvt år igjen
– Her må man sjekke telefonen fra time til time for å henge med, medgir Øystein Valanes, leder for markedstilgang i Norges Sjømatråd, fra scenen.

Onsdag annonserte Trump 90 dagers utsettelse på gjensidige tollsatser. Beskjeden kom etter at han sparket i gang en global handelskrig 2. april, med 15 prosent toll mot norske varer og 20 prosent toll mot EU-varer. Tollsatsen på ti prosent vil fortsatt gjelde for alle land i 90 dagers-pausen.

– Markedet reagerer meget positivt på utsettelsen. Samtidig tenker jeg at det vil være veldig dumt å senke guarden nå. Dette er kun en utsettelse. Alle tidligere trusler er fremdeles gjeldende, og tollsatsene som ble satt tidligere i april kan komme tilbake. Vi har fortsatt tre og et halvt år igjen, i hvert fall (med Trump som president, journ. anm). Så nå er ikke tiden for å senke guarden i forhold til hva som kan komme, advarer Valanes.

Tror på redusert Norges-toll: – EU står i en skvis
Trump har sagt at land som ikke har svart med gjengjeldelsestoll etter 2. april, og som har lagt opp til forhandlinger, kan inngå i 90 dagers-pausen med en tollsats på ti prosent.

– Norge har ikke svart med toll, og vi har bedt om forhandling. Norge forholder seg forsiktig og nøytral mot USA. Så gjelder det å se hvordan USA vil vurdere Norges status: Er dette nok for å bekrefte at vi går ned fra 15 til ti prosent toll, eller blir den stående? Jeg tror vi går ned til ti nå, sier Valanes, som håper at også EU kan få senket sin tollsats.

Valanes understreker at EUs gjengjeldelsestoll på 25 prosent, med lavere sats på enkelte varer, kommer som svar på at USA allerede i mars innførte 25 prosent toll på stål og aluminium.

– I første rekke er ikke dette et svar på tollsatsene som ble innført i april. Stål- og aluminiumstollen er ikke utsatt, og EUs svar gjelder denne. EU står da i en skvis der de ikke kan stoppe gjengjeldelsespakken som går på stål og aluminium. Samtidig sier USA at “døren er åpen for forhandling”. Så hva EU gjør nå, blir interessant.

Sjømat er ikke verdens navle
Valanes påpeker at sjømatnæringen i Norge har tettere bånd til EU, enn til USA. EU-markedet utgjør 60-75 prosent, mens USA er det største vekstmarkedet. De siste tre årene har markedsandelen i USA økt til 22 prosent, opplyste sjømatrådets USA-utsending i november. Valanes adresserer bekymringen om at norsk sjømat kan rammes av beskyttelsestiltak fra EU:

– Her er det mange mulige utfall. Beskyttelse kan også bety andre ting enn toll. Og det er viktig å ta med seg at en beskyttelsestoll ikke trenger å ramme alle varer. Kun de varelinjer som faktisk oppleves som en legitim trussel, sett opp mot tollene fra USA, sier han.

– Selv om vi ønsker å tro det, er ikke sjømat den viktigste varen i verden. Det er andre produkter som er større, der skoen trykker hardere. Jeg er fullstendig inhabil, men jeg ser ingen grunn til at det skal ilegges beskyttelsestoll mot sjømat.

Les også: EU-kommisjonens president: – Norge er og forblir i det indre markedet

Om vi får ti prosent toll under utsettelsesperioden, vil vi stille likt som våre konkurrentland de neste 90 dagene, minner Valanes om. Med unntak av Canada. Også Chile, Skottland og Færøyene ligger på ti prosent.

– Men det er fortsatt ti prosent, der vi nettopp hadde null, påpeker han – og oppfordrer til å dele argumenter som taler imot toll på norsk sjømat med våre folkevalgte.

Dårlig timing for toll
– Det er definitivt kaos. “Børsene skyter i været,” står det én dag. Dagen før var det kaos. Artiklene vi selv skriver i vår portal blir urovekkende fort utdaterte, sier Kontali-analytiker Philip Scrase, som har inntatt scenen i Havnerommet.

Ifølge Kontalis foreløpige analyser, kan globale tariffer senke prisene på laks globalt med 3-5 prosent. USA har vært en viktig driver bak verdiveksten de siste årene. Men høyere konsumentpriser på laks – som er relativt dyrt fra før av – kan redusere etterspørselen og gi et vesentlig mindre marked i USA, særlig for europeiske produsenter.

– Laks har vært en global megasuksess. Men ser man på de siste årene, har det vært en stagnasjon globalt, sier Scrase.

– Det er definitivt ikke nå vi trenger handelshindringer og toll. Det kommer på et lite gunstig tidspunkt for næringen.

Scrase tror at usikkerhet vil fortsette å være et stikkord en stund til:

– Det er ikke grunn til å tro at det er mindre usikkerhet, når man ser hvor fort ting skifter. Samtidig viser det at USA sannsynligvis er interessert i å gjøre noen avtaler. Men jeg tror det er for tidlig å være optimist i alt dette, sier han fra scenen.

Les også: Dette blir vinnerne og taperne av Trumps tollsjokk