Bursdagen er idag, men feiringen er allerede gjort unna.
– Nei, det er unnagjort ute på Cornelius den 23., sier Myrseth til iLaks. Cornelius er en populær sjømatrestaurant, som ligger på en holme ved Bjorøy, vest for Flesland flyplass.
Nå er oppdrettspioneren Myrseth blitt styregrossist. For han vil ikke gi seg ennå. Bergenseren var blant søkerne til nye grønne konsesjoner, men nådde ikke opp i konkurransen.
– Jeg jobber da med ulike styreverv relatert til oppdrett, blant annet Ilab, laboratoriene til Universitetet i Bergen. De har 25 års jubileum den 11. september. De har seminar også, er du ikke invitert? Ellers satt jeg i styret til Nordic Halibut, men er ikke der lengre. Og så har jeg verv i en del andre mindre selskaper. Det er nok å pusle med, sier han. Tidligere satt han også i styret til Morpol, men gikk ut av styret der for et år siden. – Etter Marine Harvest kom inn, trengte de ikke eksterne til det.
Startet Stolt
Myrseth har vært med lenge i oppdrettsnæringen.
– Jeg har vært med siden 1970. Da reiste jeg til Danmark og jobbet på et dansk dambruk, forteller Myrseth som er utdannet fiskeribiolog. – Jeg søkte på en stilling hos Stolt-Nielsen. Vi var to søkere, en kamerat av meg og jeg. Jeg fikk den i oktober 1971, sier han til iLaks.
Samme år ble den første høykvalitets oppdrettslaks slaktet. – Det var i 1971, både MOWI på Sotra og brødrene Grøntvedt på Hitra, sier han.
Det hadde riktignok blitt oppdrettet laks før det, men den var ikke salgbar. – Den var hvit i kjøttet, det var før de fant hemmeligheten med rekeskall i fôret.
Han tok snart over som direktør og var aktiv i å utvikle selskapet Sea Farm, eid av skipsreder Jacob Stolt-Nielsen.
– Vi var engasjert i mange arter, smolt og laks var det første. Vi var faktisk mest oppdrett av smolt. Etterhvert gikk vi inn i UK, og etter hvert med matfisk i UK og Canada. Vi begynte der i 1983.
– Vurderte dere smolt som strategisk avgjørende?
– Ja, matfisk var veldig regulert. En kunne ikke ha majoritetsinteresser i mer enn ett anlegg. En måtte være lokal. En skipsreder eller en som bodde i by fikk ikke konsesjon. Derfor begynte vi, og flere med oss, å investere i utlandet for å komme rundt konsesjonloven, forklarer han.
Nye arter
Snart begynte de også med andre arter.
– I 1984 kjøpte vi et selskap i Storbritannia som var engasjert i piggvar, sea bass og sea bream. Og vi kjøpte oss inn i Selonda Aquaculture, som oppdrettet bass og bream i Hellas.
– Var det der du meislet ut strategien med satsing på flere arter i oppdrett?
– Ja, der så jeg mulighetene i andre arter. Vi begynte også med torsk og kveite i poller. Så gikk vi på børs i 1985. Jeg vet at Selonda Aquaculture hevder de var det første oppdrettselskap på børs, men det stemmer ikke. Sea Farm var det første oppdrettselskap som gikk på børs.
– Jeg fikk kjøpe av Stolt-Nielsen ti prosent av selskapet. Han hjalp meg med å finansiere kjøpet.
I 1987, etter 16 år i Sea Farm, sa Myrseth takk for seg.
– Da solgte jeg de andelene i Sea Farm, og satte midlene inn i Marine Farms. I 1987 var det vanskelig å komme inn i Norge, så vi satset på smolt i England og smolt i Chile, samt sea bass og sea bream i Hellas.
Den gang gjaldt fortsatt prinsippet «en mann, en konsesjon» i Norge.
– Det ble heller ikke delt ut noen nye. Hadde vi ventet et par år, kunne vi kjøpt så mye vi orket. Så forutseende var jeg ikke.
Nybrottsarbeid
– Vi gikk inn i Hellas, og var blant de første som startet med plastmærer av de få som var i gang.
Marine Farms skulle utvikle to pilarer med henholdsvis oppdrett av laks og bass or bream.
– Så hadde vi med oss partnere. I Chile hadde vi tre partnere, i UK en partner. Etter noen år fikk vi også en partner i Hellas. I 1990 investerte vi også i Spania, igjen sammen med et lokalt selskap. Etterhvert kjøper vi ut partnerne og selger anleggene i Hellas og konsentrerer oss om Spania, som vi fra 1996 seide 100 prosent. I 1993 hadde vi begynt med matfisk i Skottland. I 1999 fikk vi en konsesjon, Sjølaks, som vi klarte å kjøpe opp i Troms. Vi fikk også tildelt en konsesjon i en tildelingsrunde, og hadde da to konsesjoner i Troms.
For å videreutvikle et kapitalintensivt oppdrettselskap, så Myrseth nå mot finansmarkedet.
– I 2000 ble Marine Farms notert i gråmarkedet. Samme år fikk vi også tildelt tre konsesjoner i Finnmark. Vi solgte ut Chile, og hadde stor algeoppblomstring det året. Prisene var forferdelig lave i 2002 og 2003, og vi solgte ut det vi hadde i Chile. Da var vi oppe i 3.000 tonn biomasse før algeoppblomstringen i Chile, sier han. Virksomhetene i dette landet endte opp til det som i dag er Cermaq.
– Vi utviklet Skottland; først Argyle og deretter Shetland. Først og fremst matfisk, men også rogn gjennom lakeland. Så vi har nå styrt på litt.
På børs
– I Spania ble vi større, og bygget eget klekkeri på Mallorca. Vi begynte med brønnbåt 2003, først en lokal, deretter chartret vi en norsk båt. I Norge gjorde vi en kapitalutvidelse i 2004. Her fikk vi inn flere ekstrene investorer, og gikk på børs i 2006. I 2007 fikk vi inn Nireus (gresk børsnotert oppdretter av sea bass og sea bream – red. anm.) inn som aksjonær. Det var relativt ødeleggende, de ville ikke gjøre noen ting, verken kapitalutvidelse eller selge sine aksjer. De hadde nok å stri med, og var redd for å bli vannet ut. Men da ga også oss nok å stri med, så det var ikke noe konstruktivt samarbeid sånn. Så ble det i 2010 solgt til Morpol.
– Historien er at de som har kjøpt det meste av Marine Farms; Morpol solgte Culmarex til Cooke, med 9.000 tonn. I dag er Culmarex Spanias største med 19.000 tonn. Cooke har også kjøpt en del av den skotske biten til Morpol, Meridian. Slik har mye endt opp i Canada. Faktisk har det jo det. Jeg sitter nå i styret i Cooke, så det er full sirkel.
Tilbake til røttene
– Det som er enda artigere er at jeg tok min hovedoppgave på rognkjeks, ikke oppdrett, men på ville bestander. Plutselig er det blitt en interessant art i oppdrett. Så historien gjentar seg. Jeg sitter i styret i et selskap som er engasjert i dette, i Ryfylke Rensefisk. Så det er jo litt artig å sysle på med. Det er en spennende fisk.
– Så arbeidet Marine Farms med tropiske fisker, som cobia, som av forskjellige grunner ikke ble noen suksess. Jeg lærte mye av det.
– Er det det som ligger hjertet ditt nærmest, mange arter?
– Jeg vil ikke si det, men kunnskapen en trenger er mye det samme. En må ha kontroll med biologien. Har en styring med biologien, så har en ofte styring med økonomien også, sier jubilanten.
iLaks slutter seg til rekken av gratulanter.
