Nofir gjennvinner stadig mer oppdrettsredskap. Det gir råvarer til BMW, Norrøna og Gucci

På fem år har bodøbedriften Nofir nær tredoblet mengdene redskap de samler inn og gjenvinner. Fiskeri- og oppdrettsnæringen gir håp til det grønne skiftet, sier daglig leder.

– Både vi og de blå næringene har valgt å satse stort i grønne verdikjeder. Det arbeidet lønner seg, og resultatet er at det nok en gang gjenvinnes mer fiskeri- og oppdrettsredskap enn noensinne tidligere, sier Øistein Aleksandersen som startet opp Nofir i 2008 og har ledet selskapet siden.

Han mener at fiskeri- og oppdrettsnæringen gir bedrifter og forbrukere håndfaste eksempler på at bærekraft og det grønne skiftet ikke er fyndord uten betydning.

Materialgjenvinning fortsetter opp
På bare fem år har Nofir økt mengdene fiskeri- og oppdrettsredskap med hele 170 prosent. For 2024 endte de totale mengdene opp på hele 8.521 tonn – enda et hakk opp fra det forrige rekordåret 2023.

– Vi hadde vel strengt tatt ikke trodd at en ny rekord ville være mulig på lang tid, sier Aleksandersen.

Av de 8.521 tonnene ble 6.510 materialgjenvunnet. En økning på 5,85 prosent fra fjoråret, og den viktigste, ifølge Nofir-sjefen.

– Det er stadig mer som lar seg gjenvinne til nye filamenter og videre til nye produkter, som brukes av kjente merkevarer, fra Gucci og BMW til Norrøna og Ege Tepper. Vi tror det er disse konkrete eksemplene som folk kan kjenne igjen som er viktige for å få til det grønne skiftet.

Tror på videre vekst
Til tross for krevende tider med økonomisk uro og prisstigning, samt EU-krav om produsentansvarsordning, eksport av avfall og ny grensekryssforordning, har Nofir langlysene på og er fulle av framtidstro.

Høsten 2024 kom to nye ansatte på plass, og datterselskapet Profa ble etablert for å løse bransjens kommende krav til produsentansvar.

– Utgiftene øker i alle ledd, men inntektsmessig balanserer det seg ut ved at vi gjenvinner mer og samarbeider tettere med aktører i hele verdikjeden. Vi satser langsiktig og er optimister på egen vegne, og på vegne av den grønne omstillingen i de blå næringene, sier Aleksandersen.

Han skryter av egne ansatte, men også av fiskeri- og oppdrettsnæringene som blir stadig mer innovative og dermed oppnår mer gjenvinning og gjenbruk.

– Men det er fortsatt et stykke å gå. For plast med lang levetid kan vi gjenvinne så godt som alt, men det krever at vi samarbeider enda tettere. De siste fem årene har vist at det er mulig, og hverken vi eller næringa kommer til å gi oss her.

Noen høydepunkter fra gjenvinningsåret 2024
 En økning i innsamlet mengde redskap på 3,76 prosent mot 2023
 En økning i mengdene sendt til materialgjenvinning på 5,85 prosent
 En økning i fraksjoner til materialgjenvinning og gjenbruk på:
o 61 prosent for rensefiskskjul
o 45 prosent for luseskjørt
o 44 prosent for tau
o 10 prosent for snurpenøter
 Gjenvinning på 77 311 tonn siden 2011, med klimabesparelser tilsvarende 276 000
tonn CO2-ekvivalenter eller 2 515 000 passasjerer som flyr Oslo-London.