Mattilsynet understreker at aktørene må forholde seg til det gjeldende regelverket inntil videre.
Produksjonsområdene PO3 og PO4, som strekker seg fra Karmøy til Stadt, er røde områder, og oppdretterne der har et betydelig nedtrekk i MTB (maksimal tillatt biomasse). Flere av disse er klare for å konvertere nedtrukket MTB til lukkede løsninger så snart som mulig.
Kasper Løberg Tangen er sjef for seksjon fiskehelse og fiskevelferd hos Mattilsynet. Han har fått spørsmål om det kan det være mulig å konvertere nedtrukket MTB fra åpne anlegg over i lukkede etter gjeldende regler.
– Ikke per i dag, men dette ligger til regjeringens forslag til den såkalte Miljøfleksordningen som nå er på høring, sier han til iLaks, og viser til høringsnotatet som ligger ute.
Ny teknologi er lik ny metode
I næringen har det vært en oppfatning om at det er en grense på fiskestørrelse på 1,2 kilo for produksjon i lukkede anlegg. Ifølge Løberg Tangen er det ikke fiskens størrelse og vekt, men om anlegget er tilpasset for det, som er avgjørende for hvor stor fisk man kan produsere i lukkede anlegg.
– Skal det produseres større fisk i lukket anlegg enn det som er prøvd ut, anser Mattilsynet dette som en ny metode som må prøves ut, sier han og utdyper:
– Mattilsynet stiller altså ikke krav til fiskens størrelse, men at anlegget må være tilpasset den fiskestørrelsen som er i anlegget, og at det finnes dokumentasjon på at velferden til fisken ivaretas.
Seksjonssjefen påpeker at dyrevelferdsloven stiller krav om at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrenes velferd.
– Fisk av ulike størrelse kan ha ulike krav til blant annet levemiljø, og ny teknologi og driftsformer må derfor testes ut på ulike fiskestørrelser, understreker han.
Risikofaktorer og grad av risiko
I henhold til dagens regelverk må lukkede systemer i sjø kontrolleres på samme måte som lukkede systemer på land.
– Oppdretter må blant annet vise hvordan de vil overvåke og kontrollere forhold som kan ha betydning for fiskens helse og velferd, og mulig påvirkning på vill laksefisk, sier Løberg Tangen.
Han understreker at aktørene selv må vurdere hvilke risikofaktorer som er i sine anlegg, og ha risikoreduserende tiltak og barrierer for å redusere eller eliminere der det er fare for fiskens helse og velferd.
Løberg Tangen har merket seg at det ofte kan være litt ulik begrepsbruk om hvordan ulike typer lukkede anlegg omtales.
– Noen lukkede anlegg har desinfeksjon av inntaksvann, mens andre tar inn urenset dypvann. Risikofaktorer og grad av risiko kan være avhengig av blant annet teknologi og produksjonsmetode, sier han og bemerker:
– Dette er noe Mattilsynet legger til grunn når vi vurderer søknader om etablering av akvakulturanlegg og godkjenning av driftsplaner.
Søknadspliktig flytting
Når Mattilsynet behandler søknader om å etablere akvakulturanlegg, vurderer de forhold knyttet til fiskens velferd og fare for spredning av smitte, inklusive lakselus. Dette gjelder for både åpne og lukkede anlegg.
Flere aktører er gitt tillatelse til å produsere støtte fisk i ulike former for lukkede anlegg. Ifølge Kasper Løberg Tangen er det ikke et krav om at stor fisk i lukkede merder må ut i åpne merder på et gitt tidspunkt.
– Men hvis ikke helse og eller velferd, kan ivaretas må fisken ut, og eventuelt slaktes. Dersom flytting til åpne merder i andre anlegg er aktuelt, skal det inngå i godkjent driftsplan, sier han.
– Vi har fått forståelse av Mattilsynet ikke automatisk gir tillatelse til å produsere større fisk i lukkede anlegg. Stemmer det?
– Produksjon i lukkede anlegg i sjø er søknadspliktig på samme måte som åpner merder. Overgang fra produksjonen i åpne merder til lukkede merder i sjø er søknadspliktig, fordi det er en vesentlig endring av anlegget. Søker må blant annet beskrive hvordan velferden til fisken i det lukkede anlegget skal ivaretas, svarer seksjonssjefen.
