– Jeg har med interesse fulgt med på debatten rundt MTB-økning. Sett fra et faglig synspunkt er MTB-økning noe stort tull, sier en uvanlig frittalende lakseprofessor Frank Asche vex universitetet i Stavanger. Han er blant dem som er invitert til å holde innlegg ved det åpne møtet om den kommende havbruksmeldingen til Nærings- og fiskeridepartementet.
At fiskeriminister Elisabeth Aspaker og statssekretær Amund Drønen Ringdal sitter på første benk i auditoriet ved Kvarteret i Bergen legger ingen demper på Asche – snarere tvert i mot.
– Å investere i foredling av fisk i Norge vil aldri bli spesielt lønnsomt. Men jeg kjenner aktører som investerer i foredling for å posisjonere seg for nye konsesjoner, sier han for å peke på måten selskaper tilpasser seg for å sikre seg produksjon av laks.
– Konsesjoner er jo en smørje, sier Asche, og tar i bruk begreper som lotteri og skjønnhetskonkurranse for å illustrere problemstillinger tilknyttet tildeling.
– Kommer EU til å komme etter oss på dette, neste gang det blir litt tøffere i laksemarkedet, spør han retorisk, og følger opp med: – Hva er det egentlig SalMar har betalt 65 millioner kroner for? Så langt har det vært så uforutsigbart som mulig å få til.
Asche er opptatt av å få på plass et forutsigbart produksjonsregime.
– Jeg sier ikke at vi skal spikre reguleringssystemet en gang for alle, for da blir de vanskelig å endre. Men det må være forutsigbart. Oppdrett er blitt ekstremt kapitalkrevende, men er også ekstremt kunnskapsintensivt. En må spille på lag med de bedrifter og organisasjoner som kan bidra med utvikling av kunnskap. Jo mer forutsigbarhet, jo mer langsiktighet får du i en hver næring, argumenterer han.
– Forutsigbarhet vil redusere feilinvesteringer, gir langsiktighet og kan gi mer stabile priser. Verdien av forutsigbarhet er stor, men er utrolig vanskelig å estimere.
– Næringens betydning for Norge er blitt så stor at den fortjener bedre, avslutter Asche.
