Under gårsdagens konferanse «Hordaland på børs» fikk tre av de store lakseselskapene (fire om en inkluderer Lerøy-eier Austevoll Seafood) presentere seg og sitt syn på en økning i MTB’en.
Lerøy Seafood Group, som er en uttalt tilhenger av gjennomsnittlig rullerende MTB, ga et klart uttrykk for ønske om økning produksjonen. Konsernsjef Henning Beltestad tok naturligvis utgangspunkt i importforbudet på Russland.
– At det vil gi konsekvenser på pris og resultater for oss, er det ingen tvil om. Så får vi håpe at myndighetene hjelper til med løsninger, og det håper vi de gjør, sa Beltestad.
Vil ha fleksibilitet
Beltestad var opptatt av fleksibilitet i produksjon – og salg.
– Det er viktig at myndighetene legger til rette for å vokse næringen i Norge – på en bærekraftig måte, la han til.
I motsatt ende av skalaen sto Grieg Seafood og toppsjef Morten Vike. Vike ga uttrykk for at en økning i MTB, for å avhjelpe problemene i markedet, er det stikk motsatte av det en bør gjøre. Vike pekte på at en MTB-økning gir mer fisk i et marked som trenger mindre fisk.
Vike fikk støtte av Marine Harvests finansdirektør Ivan Vindheim. Marine Harvest har vært de krasseste kritikerne av MTB-økning nå, og har særlig poengtert behovet for lusbekjempelse og styrket bærekraft i produksjonen.
Løfter taket
Seint i går ettermiddag kom svaret fra regjeringen. Regjeringen åpner for at oppdrettsnæringen kan la fisken stå noe lenger i sjøen for å avhjelpe den vanskelige markedssituasjonen som følge av Russlands importforbud. For laks økes maksimal tillatt biomasse (MTB) på konsesjonsnivå midlertidig med seks prosent til og med 31. mars, for ørret økes MTB på konsesjonsnivå midlertidig med 20 prosent til og med 31. mars.
Vedtaket inntreffer med en drøy uke igjen av august, midt under toppsesongen for oppfôring av oppdrettsfisk. Det innebærer at oppdretterne fort vil kunne utvide biomassen innenfor de nye rammene. Det gir arbeidsro og redusert slaktepress i en periode der lakseprisen sesongmessig faller tungt. Denne sesongeffekten har i år blitt forsterket av Russland-saken. Nå kan oppdretterne dempe slakten i det korte bidlet, og heller la fisken stå lengre i sjøen.
En MTB-økning bærer i seg en vesentlig forskjell fra en innfrysing, som har vært et tiltak som har vært brukt tidligere i tøffe markedssituasjoner. Frossenfisk legger ikke på seg. Fisk som står i sjøen tar til seg næring, og øker i vekt.
Det betyr selvsagt at det blir en god del mer fisk å slakte på i de følgende måneder. En snarlig åpning på Russland, helst før utløpet av mars, vil da bli svært viktig for å kunne ta unna de nye og økte slaktevolumene.
Økende press fra egne forbrukere
Vedtaket om matbiokott fra Moskva gjelder for 12 måneder, men det er allerede kommet signaler fra statlige russiske medier om at importforbudet kan mykes opp før. Russiske matvarer har steget med opp mot 60 prosent i pris på to uker, og ferskvarediskene i supermarkedene er tomme. Når godt vante russere igjen må stå i brødkø, kommer minnene fort tilbake fra sovjettiden. Nettopp dette kan være en drivkraft som de høye herrer i Kreml kan ha undervurdert.
Mediene i Russland er stort sett kontrollert av myndighetene, noe som blant annet gjør det lettere å selge inn politisk kontroversielle vedtak, som eksempelvis en matbiokott. Men tomme dagligvarehyller og eksplosivt økende priser taler et annet og tydelig språk, og rammer særlig de svakest stilte i befolkningen.
