– Kunnskapsgrunnlaget som er brukt for konsekvensvurdering av havbruk til havs er for svakt

Havforskningsinstituttet (HI) mener det trengs mer kunnskap om miljøpåvirkning, effekter på villaks, sjøpattedyr og dyrevelferd for oppdrettsfisk før man kan etablere havbruk til havs.

Fredag gikk fristen ut for å sende inn høringssvar til den overordnede konsekvensvurderingen for havbruk til havs, for områdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken I sitt høringssvar peker HI på at de største usikkerhetene er knyttet til:

• Fiskevelferd
• Parasitter og sykdomssmitte til villfisk, i første rekke vill laksesmolt på vei ut i havet
• Mulige konflikter med sjøpattedyr
• Hvordan eventuelle rømminger vil påvirke laksebestandene

– Kunnskapsgrunnlaget som er brukt for konsekvensvurdering av havbruk til havs er for svakt når det gjelder miljøpåvirkning, og det hefter stor usikkerhet i konsekvensvurderingene for ulike dyr og økosystem både i vannsøyle og på havbunnen, skriver de i en nettsak.

Kan innebære risiko for vill laksesmolt
Forskerne trekker spesielt fram usikkerhet knyttet til smitte av sykdom og parasitter til vill laksesmolt. Også rømming kan påvirke villaksen.

– Vi vet for lite om vandringsrutene til laksesmolten når den forlater fjordene og svømmer ut i havet, og hvor mye de oppholder seg i områdene aktuelle for havbruk til havs, sier havforsker Vidar Wennevik.

Les også: Havforskere om villaks-kollapsen: – Noe må ha skjedd i havet

Et av områdene som er aktuelle er Frøyabanken utenfor Trondheimsfjorden.

– Dette området overlapper potensielt med hvor vill laksesmolt svømmer når den kommer ut fra Trondheimsfjorden og skal på beitevandring i havet. Det er i dette området i Norge der vi har den største konsentrasjonen av vill laksesmolt på utvandring. Vi vet ikke hvordan de eventuelt vil bli påvirket dersom det kommer store oppdrettsanlegg i denne vandringsruten, sier Wennevik.

Smitte mellom anlegg
Lenger sør, i området Norskerenna Sør, er størrelsen på området trukket fram som problematisk.

– Dette området er så lite at man kan få større utfordringer med smitte mellom klyngene som skal fordeles innad på feltet, sier Wennevik.

Spesielt trekker forskerne fram smitte av sykdom og parasitter til vill laksesmolt.

– Siden dette er samme art som oppdrettslaksen, vil de være utsatt for den samme smitten dersom den kommer ut i miljøet samtidig som villfisken passerer, sier han.

Gradvis økning
HI peker også på mangel på kunnskap om hvordan havbruk til havs vil komme på toppen av allerede eksisterende effekter av menneskelig aktivitet i de aktuelle områdene, som for eksempel fiskeri, forurensing og skipsfart. Flere sjøpattedyrarter ferdes i og nær de tre områdene, men det finnes ikke detaljert nok kunnskap om hvordan disse kan bli påvirket av arealtap, lyd og diverse utslipp fra oppdrettsaktivitet.

– Den totale påvirkningen øker naturlig nok dersom mer aktivitet blir tilført i et område, sier Wennevik.

Dersom myndighetene ønsker å gå videre med havbruk til havs før mer kunnskap er innhentet, anbefaler HI en gradvis økning i mengde fisk som kan produseres i offshore-anleggene.

– En slik økning må kombineres med kontinuerlig og standardisert overvåking av fiskevelferd og miljøpåvirkning, sier havforsker Vidar Wennevik.