Regjeringen ved Nærings- og Fiskeridepartementet har i dag lagt frem sitt forslag til Miljøfleksibilitetsordning. Forslaget innebærer at nedtrukket produksjonsvolum i røde områder kan konverteres til nullutslippsteknologi.
– Det er bra at regjeringen fokuserer på Vestlandet. Havbruksbedriftene i denne landsdelen har mistet omtrent en femtedel av produksjonsvolumet de siste årene. Sjømat Norge har i mange år arbeidet for løsninger som gir mulighet til å flytte denne produksjon inn i ny teknologi, men vi forventer at den endelige ordningen blir teknologinøytral, i tråd med Stortingets enstemmige vedtak, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.
Les også: Nytt høringsforslag vil premiere lukket teknologi
I regjeringens forslag åpnes det kun opp for konvertering til såkalt “nullutslippsteknologi”. Næringen investerer stort i en rekke ulike teknologiløsninger.
Utelukker teknologier
Selv om det ikke spesifiseres hvilken teknologi som skal brukes, stilles det krav om at anlegget skal ha tett barriere mellom oppdrettsvolum og omkringliggende miljø.
– Dette er krav som utelukker teknologier som i dag er blant de som er mest og best utprøvet. Følgelig er det vanskelig å se at forslaget kommer Stortingets krav om teknologinøytralitet i møte på dette punktet. Det vil vi jobbe for å endre gjennom god dialog med departementet og Stortinget i høringsrunden, sier Ystmark.
Mange hadde håpet på at ordningen også skulle omtale konvertering mer generelt. Regjeringen viser her til at dette kommer i havbruksmeldingen. Dette vil være en stortingsmelding som omhandler hele tillatelsessystemet for norsk havbruksnæring. Det er forventet at meldingen legges frem i forkanten av påsken 2025.
– Nå skal vi i Sjømat Norge ta oss god tid til å vurdere forslaget. Det er tre måneders høringsfrist, og vi forstår at denne ordningen avklares i forbindelse med Havbruksmeldingen.
Sjømat Norge oppfatter samlet sett regjeringens forslag som et utgangspunkt, med klare behov for justeringer.
– Vi ønsker et tett samarbeid med regjering og Storting i den videre utformingen av ordningen, for å bidra til en så treffsikker og god ordning som overhodet mulig, avslutter Ystmark.
Skuffet
Robert Eriksson, som leder Sjømatbedriftene er glad for å ha fått gjennomslag for et prinsipielt skille mellom nullutslipp og lavutslipp, og at regjeringen legger frem forslag om dette i dag.
– Vi skulle gjerne ha sett at ordningen var innrettet slik at den kunne tas i bruk i hele landet. Men at man nå starter der utfordringene er størst, er noe vi kan ha sympati for. Samtidig må Sjømatbedriftene erkjenne sin skuffelse over at regjeringen ikke har fulgt opp vårt forslag om en konverteringsordning, sier Eriksson.
– Jeg har merket meg at Statsråden sier at dette er en tydelig satsing på lukket teknologi. Sjømatbedriftene er skuffet over at det ikke gis sterke nok insentiver til å faktisk kalle dette en tydelig satsing. Vi har merker oss at departementet skriver selv i høringsnotatet at «Det er uklart i hvilken grad insentivene som foreslås er sterke nok til å forsvare slike investeringer», fortsetter han.
Innrømmelse
– Videre skriver departementet at «isolert sett bidrar forslaget verken til en forbedring eller forverring av miljøsituasjonen». Dette er etter vår oppfatning en klar innrømmelse om at de ikke leverer fult og helt på anmodningsvedtaket fra Stortinget. Det er et tydelig krav fra Stortinget om at ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk. Ut fra de uttalelser som også har kommet fra stortingspolitikere så understreker det at dagens forslag ikke treffer godt nok på bestillingen, sier Eriksson.
– Vi vet at lusa er det største problemet for fiskevelferden, villaksen, og miljøpåvirkning, og med det som bakteppe og tatt i betraktning det departementet selv sier i høringsnotatet er ikke dette et forslag som gir en rask, nødvendig og ønsket omstilling for å løse utfordringene. Vi overleverte et konkret forslag til forskrift til statsråden i august, med en konverteringsordning hvor man kunne bytte inn en produksjonsenhet med tradisjonell teknologi til og få produsert tre ganger mer fisk om man konverterte til nullutslipp. Vi skulle ønsket at statsråden hadde fulgt opp mer av vårt forslag enn hva som her er gjort.
– Det er liten tvil om at det gjenstår et betydelig arbeid frem mot havbruksmeldingen. Med dagens forslag har vi store forventninger til at man må få på plass en god konverteringsordning når havbruksmeldingen legges frem. Ellers vil denne ordningen fremstå kun som et skrivebordsforslag, som ingen vil investere i, eller ha de nødvendige insentivene til å investere i. Videre forventer vi at man legger frem fullgod miljøfleksordning i forbindelse med havbruksmeldingen som også omhandler en helhetlig tiltakspakke som kan bedre lusesituasjonen, redusere miljøavtrykket og bedre fiskehelsen. Sjømatbedriftene ønsker et godt og konstruktivt samarbeid med statsråden frem mot havbruksmeldingen for å få på plass en ordning som bidrar til å løse de utfordringer man står ovenfor, sier Eriksson.
