Konsulentgigant forventer produksjon av 190.000 tonn laks fra landbaserte anlegg i 2030

Boston Consulting Group tror at landbasert oppdrett står på vippepunktet.

iLaks offentliggjorde tidligere i høst sin nyeste rapport om landbasert oppdrett. Her fremgikk det at det i dag foreligger prosjekter som kan løse ut ny produksjonskapasitet på 3,5 millioner tonn laks på verdensbasis.

Sverre Martinsen er global leder for Boston Consulting Group (BCG) sitt akvakultur-team. Sammen med Henrik Vedeler og Nora Beck Sætre har han utarbeidet den rykende ferske rapporten «The inflection point: Outlook for land-based salmon farming». De ser et taktskifte med hensyn til landbasert oppdrett.

– Ifølge våre beregninger skal det produseres rundt 190.000 tonn landbasert laks i 2030. Mesteparten av det vil, på grunn av ledetider, bli produsert av aktører som allerede har biomasse i sjø eller har startet bygging, forklarer Martinsen til iLaks.

Industrielle volumer
Etter BCG-konsulentens vurdering er mulighetene for laks i det internasjonale markedet betydelig.

– Vi ser et potensiale for havbruk og laks til å fylle et stort proteinbehov som finnes der ute. Det er veldig mange land som har stort potensiale til å konsumere mer laks, sier han.

Han legger til:

– Vi tror på en stor grunnleggende vekst. Men den veksten kommer ikke til å fylles med tradisjonelt havbruk. Det er ikke nok kapasitet.

Martinsen er riktignok snar med å peke på at konsulentselskapet hittil har hatt en forsiktig tilnærming inn mot landbasert oppdrett.

– Vi har hatt en litt skeptisk holdning til den delen av næringen i mange år. Men nå ser vi at det leveres det vi oppfatter som industrielle volumer, og at det er kompetanse og kapital, som nå viser en svært lovende utvikling, innrømmer han.

Biologisk risiko
Konsulentselskapets inngang mot havbruksnæringen har i stor grad vært rettet mot globale private equity-aktører.

– De har sett på oppdrett veldig lenge. Nå eier private equity over 15 prosent av alle leverandørkroner som brukes i leverandørleddet på oppdrett, skyter Henrik Vedeler inn.

Han forklarer at de internasjonale investormiljøene har vært tilbakeholdne med å investere i biomasse.

– De har vært veldig skeptiske til biologisk risiko. Skepsisen har i stor grad vært rettet mot den variasjonen som man ser i tradisjonell sjøbasert oppdrett, forklarer Vedeler.

Nå ser BCG at noe er i ferd med å skje.

– I det siste halve året har vi sett at private equity-miljøet har begynt å stille mye spørsmål om landbasert. Dette gjelder både bransjekunder og investorkunder, sier han.

Bedre kontroll
Med et estimert produksjonsnivå på 190.000 tonn i landbasert oppdrett i 2030 tror BCG-konsulentene at det ikke er tilstrekkelig med kapital fra tradisjonelle oppdrettsaktører.

– Det capex-behovet som du vil trenge per år for å nå 190.000 tonn i 2030 er nesten like mye som norske oppdrettere investerer per år i konvensjonell oppdrett i dag, forklarer Henrik Vedeler.

Han legger til:

– Jeg tror at det er ganske klart at denne kapitalen må komme fra andre aktører enn fra oppdrettsbransjen selv.

– Når man nå ser at den biologiske risikoen på landbasert oppdrett oppfattes som relativt kontrollerbar, vil interessen fra de institusjonelle investorene bli mye større, supplerer Sverre Martinsen.

Martinsen understreker også at forutsigbarhet for inntektssiden vil være en viktig trigger.

– Mange av disse investorene ønsker ikke å utsette seg for råvareprisrisiko. De ønsker en trygghet rundt priser.

Teknologikappløpet
Når det gjelder hvilke teknologier som vil bli foretrukket for de landbaserte anleggene, ser BCG-konsulentene foreløpig at det er åpent.

– Det er veldig stor forskjell mellom å drifte et RAS-anlegg og et hybridanlegg. Riktignok har hybridanleggene raskere kommet opp i fart. Men jeg tror at flere RAS-anlegg med gode team, gjerne norsk kompetanse, ikke vil ha noen problemer med å lykkes fremover, sier Vedeler.

– Der vi kanskje er mest usikre er på gjennomstrømningsanlegg. Slik det kan se ut nå synes det som om de vil ble utsatt for de samme kravene som man ser for hybridanlegg, legger til Martinsen til.

Selv om de er usikre på gjennomstrømningsanlegg, ser de at det også er en spennende oppside der.

– Dette er jo den type anlegg der du har minst kontroll på vannkvaliteten. Men dersom man lykkes vil en ha en helt annen capex, og dermed kan man ha mer å spille på med hensyn til lønnsomhet, påpeker Vedeler.

Driftskompetanse viktigst
Ifølge Henrik Vedeler er det særlig tre ting som private equity-miljøene er opptatt av når det gjelder landbasert oppdrett.

– Det ene er at du sikrer god vannkvalitet, både temperatur, CO2, oksygen. Det er det grunnleggende, sier han og legger til:

– Dernest trenger man kompetanse, og til slutt trenger du finansiering.

BCG-konsulenten tror at fremover vil et avgjørende suksesskriterium være knyttet til driftskompetanse.

– Den kritiske faktoren er å forstå hvordan man skal klare å drifte dette. Det er driftskompetansen som blir bottlenecken. Ikke leverandørlanskapet og kapasiteten til å levere teknologi, sier han.

Men Vedeler minner om at investormiljøene har et sterkere finansielt fokus enn tradisjonelle aktører.

– At the end of the day er disse investorene opptatt av EBITDA og capex, oppsummerer han.