Dette har Marianne Sivertsen Næss (Ap) å si, om hvilke tiltak regjeringen har satt i gang for å få fart på bearbeidingen av laks og ørret.
Etter at det i forrige uke ble kjent at Bremnes Seashore legger ned Salma-satsingen, fyrte Alfred Bjørlo (V) av et skriftlig spørsmål i retning fiskeri- og havministeren: «Hvilke konkrete tiltak har regjeringen satt i gang for å tilrettelegge for økt bearbeiding av laks og ørret i Norge, etter at regjeringen våren 2023 fikk pålegg fra Stortinget om å legge frem slike tiltak i løpet av våren 2024?».
Nå har Bjørlo fått svar. Næss er først og fremst samstemt med sin statssekretær Even Tronstad Sagebakken, som uttalte til iLaks at det er synd at Salma-laksen forsvinner som høykvalitetsprodukt.
– Leit
– Det er leit at Salma, som har vært en velkjent merkevare for høy kvalitet, ikke blir videreført. Men hva slags produksjon eller produkt en virksomhet satser på, eller ikke, er – og bør være – en avgjørelse for hver enkelt virksomhet. Jeg har troa på at Bremnes Seashore vil være rustet til å tilpasse sin produksjon av laks og lakseprodukt til det markedet etterspør, i en tid med høye matvarepriser nasjonalt og globalt, uttaler Næss i svaret sitt.
– For å være konkurransedyktig i et globalt råvaremarked, må sjømatindustrien være fleksibel i innretningen av sin virksomhet. Denne fleksibiliteten er et viktig konkurransefortrinn for virksomhetene som lykkes over tid, uttaler fiskeriministeren. Snart er det slutt på disse i handlekurvene. Foto: Tina Totland JenssenPå spørsmålet om hva regjeringen gjør for å stimulere til økt bearbeiding for laks og ørret, trekker Næss frem tiltaket i kvotemeldingen om å gjøre en ekstern vurdering av integreringen i sjømatnæringen, og hvordan dette påvirker hvor mye som blir tilvirket.
Les også: Hvordan kunne regjeringen ha stoppet Salma-nedleggelsen?
– Dette oppdraget vil snart gå ut og vil gi oss oppdatert kunnskap om årsak og virkning i verdikjeden for sjømat, som må på plass før vi eventuelt gjør større endringar av sjømatindustrien sine rammevilkår, skriver Næss.
Jobber med markedsadgangen
Næss skriver at hun håper at Bjørlo vil være glad for å høre at tilvirkningsgraden av laks har hatt en positiv trend de siste ti årene.
– I 2020 ble det eksportert 30 prosent mer tilvirket laks og ørret enn tilvirket hvitfisk i produktvekt. I 2023 hadde dette tallet økt til 61 prosent. I september 2024 var det 36 større bedrifter som fileterer laks, og antallet bedrifter har økt med fem siden januar 2023. I tillegg finnes det en rekke bedrifter som driver med småskala tilvirkning, blant annet av filet og røykelaks, forteller hun, og fortsetter:
Alfred Bjørlo (V) stilte spørsmål ved regjeringens tiltak for å tilrettelegge for økt bearbeiding av laks og ørret. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) håper deler av svaret vil glede stortingsrepresentanten. Foto: Skjermdump Stortinget– Men vi ønsker enda mer tilvirkning. Derfor arbeider vi blant annet med markedsadgangen, som er svært sentral for norske sjømatprodusenter. Norge har offensive interesser i handelen med sjømat, og regjeringen er opptatt av å sikre best mulig tilgang til viktige markeder. Et eksempel på dette er den siste avtalen om markedsadgang for sjømat i EU, forhandlet frem parallelt med EØS-midlene. Her ble det blant annet enighet om tollfrie importkvoter for tilvirket og røkt laks.
Les også: Alfred Bjørlo (V): – Når dette blir lagt ned, er det jo en tragedie for norsk kystnæring
Pågående arbeid
Næss nevner også handelsavtalearbeidet gjennom EFTA, der tilvirkede sjømatprodukter er prioritert.
– I mars undertegnet vi en avtale med India, som innebærer at tollsatsen for filet av laks vil gå fra 33 prosent til nulltoll fem år etter at avtalen trer i kraft. Vi arbeider nå langs flere spor, og jeg er særlig opptatt av at vi også vurderer tiltak i hele verdikjeden for fisk. Her vil også oppdrettsfisk, som laks og ørret, inngå, skriver hun.
Les også: Ny handelsavtale fjerner toll på eksport av laks til India
Tilvirking av sjømat i Norge følges opp gjennom ulike prosesser, ifølge Næss. For eksempel oppfølging av rapporten fra Tveiteråsutvalget fra 2022. Utvalget beskrev 32 ulike tiltak som kan bidra til økt tilvirking og bearbeiding av sjømat i Norge, og styrke konkurransekraften til norsk sjømatindustri. Forslagene er knyttet til ressursforvaltning og kvotesystem, førstehåndsomsetning og salgslag, teknologi og innovasjon, markedsføring og markedsadgang, samt arbeidsliv, utdanning og kystsamfunn.
– Forslagene som gjelder kvotesystemet følges opp gjennom det pågående arbeidet med Kvotemeldingen. Andre forslag til tiltak vurderes og følges opp enkeltvis. Tiltak som allerede er satt i verk inkluderer utvidelse av Sjømatrådets generiske markedsføring mot nye produkter, slik at tang og tare blir inkludert. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet gitt Nofima i oppdrag å evaluere Ferskfiskordningen, skriver Næss.
Les også: Braanaas om Salma-stoppen: «Nærings- og havbruksfiendtlig politikk»
