– Om du kan skille lusa fra sjøvannet, da løser du et problem, sier Colette Bett. Nå tar hun og partneren med seg de tettvevde notposene sine til Norge.
Sammen med Andrew Bett står hun bak det skotske selskapet Salar Pursuits, som går inn for å stopp lakselus og maneter med porøse, semi-åpne nøter. Nøtene kan ettermonteres på innsiden av eksisterende, åpne merdsystemer. Og snart vil de teste ut disse i norsk sjø.
– Vi tror dette er en av løsningene for næringen fremover, sier Andrew Bett.
Semi-åpent, ikke semi-lukket
Salar Pursuits kaller sine løsninger for «semi-åpne», i stedet for det nok mer kjente begrepet «semi-lukket». Sjøvannet går inn og ut av merdposen, som det også gjør i en vanlig notpose. Men til forskjell fra en vanlig not, er nøtene laget i et porøst, nylonvevd mesh-stoff med tette masker.
Colette og Andrew Bett (til høyre) på Tekmar sammen med salgsagenten i Norge, John Åge Rønning. Rønning er daglig leder og gründer i Aquasolutions. Foto: PrivatDermed fungerer hele notposen som et filter for sjøvannet som slipper inn, forklarer Bett-ene til iLaks.
Andrew og Colette Bett har troen på at mesh-materialet gir god beskyttelse mot lus og maneter, at det også kan holde ute alger, og til og med gi bedre beskyttelse mot AGD (amøbegjellesykdom). I tillegg mener de at systemene kan hjelpe mot større predatorer som makrellstørje, siden det er vanskeligere å se fisken gjennom den (nesten) tette notposen.
Skal bidra i norsk manet-kamp
Systemene kalles Smoltscreen og Bloomshield, der førstnevnte er best tilpasset postsmolt- fasen. Tanken er at fisken kan være i Smoltscreen til de veier cirka 2,5 kilo, for deretter å vokse seg opp til slaktevekt i Bloomshield.
Notposene filtrerer vannet som kommer inn, og vannet pumpes ut igjen. Smoltscreen (avbildet) går 25-35 meter dypt, mens Bloomshield går 10-30 meter dypt. Bloomshield er åpnere i bunnen, med dødfisksystem, mens Smoltscreen har både dødfisk- og slamoppsamling der. Illustrasjon: Salar PursuitsNå jobber den skotske duoen med å skalere opp løsningen for å møte krav til kommersiell produksjon. De har også blitt invitert inn som bidragsytere i JellySafe-programmet i Norge. JellySafe ledes av Havforskningsinstituttet, og har som formål å øke kunnskapen om perlesnormaneten, og finne gode tiltak mot den.
– Britiske oppdrettere er også interesserte, men de foretrekker å se at det prøves ut i Norge og blir verifisert først. Så Norge er vårt startmarked, sier Andrew Bett.
Lovende forsøk
Tidligere har Salar Pursuits testet nettets motstandsdyktighet mot luselarver, ved ulike masketettheter, sammen med University of Stirling i Skottland. Her fant de at en masketetthet på 150 μm (mikrometer) eller mindre holdt luselarvene ute.
De forteller også om lovende forsøk fra Irland, sammen med det irske Havforskningsinstituttet. Resultatene herfra tydet på at mesh-systemene holder lakselusa ute, mens lusa kom inn i kontrollmerden.
Selskapet har samarbeidet med Mørenot og Plany om løsningene sine, og er for tiden i en sertifiseringsprosess.
