Størjen torpederer nøter: – Kostnaden ved å forsterke en not er ganske stor

Det vil være omfattende og dyrt å styrke opp nøter mot makrellstørje-innbrudd, ifølge Dag Davik i Mørenøt. Konsernsjefen i ScaleAQ, som jobber med å forsterke nøter, vil gjerne forstå størja bedre.

Makrellstørjen, som kan bli over 4,5 meter lang og 680 kilo tung, har tatt seg inn i stadig flere oppdrettsanlegg de seneste årene. Så langt i år har det vært syv tilfeller, mens det i fjor ble slått rekord med åtte «innbrudd». Er det mulig å forhindre dette, ved å gi nøtene større muskler?

Kanskje. Men det kan også koste mer enn det smaker, ifølge Dag Davik i Mørenot.

Kost og nytte
– Man kan forsterke nøtene eller beskytte anlegg med predator-nett. Men det blir ganske omfattende og kostbare tiltak, sier han, under Fiskeridirektoratets webinar om rømmingssikkerhet, onsdag.

Han forklarer at en forsterking av nøter vil innebære å øke bruddstyrken (hvor mye et materiale tåler før det brytes) ved å oppdimensjonere trådene, og/eller bruke spesialfibre og materialer.

– Dette er veldig knyttet til enkelthendelser langs kysten. Når du har kanskje 3.000-5.000 nøter i sjøen til enhver tid, og det er snakk om relativt få hendelser, da bør man ha en kost/nyttevurdering av tiltakene. Først og fremst er det viktig å ha en god beredskapsplan og gode prosedyrer for å oppdage at en har fått en predator inn i nota, finne hullet og få dekket det til, sier han.

Utvikler sterkere nøter
Mørenot har fått noen forespørsler fra oppdrettere om forsterking av nøter mot makrellstørje, forteller Davik. Men interessen dabber fort av når de kommer inn på hva som må til for å bygge opp nota til et tilstrekkelig nivå.

– Kostnaden ved å forsterke en not, slik at man tror at den skal tåle en makrellstørje, er ganske stor, sier Davik.

ScaleAQ, som også leverer blant annet nøter til næringen, er på sin side i gang med å utvikle forsterkede notposer.

– Vi har, som resultat av kommunikasjon med kunder, begynt å se på notmaterialer med større motstandsdyktighet mot makrellstørje. Antall hendelser med makrellstørje i merd har økt. Så det er naturlig å diskutere årsakene, og hvilke tiltak som kan forhindre slike hendelser, med våre kunder, sier konsernsjef Audun Sivertsen Fjeldvær til iLaks.

– Notposene som står i sjøen er designet og produsert i henhold til NS9415-standarden, hvor det er satt krav til bruddstyrker og maskestørrelser. Når vi ser på forsterkninger av notmaterialene, kan det også bety en konsekvens for maskestørrelser og da fiskestørrelsene som er mulige å ha inne i notposen. Kreftene kan endres i notposen og videre inn mot tilhørende bærende konstruksjoner i anlegget, som flytekrage og fortøyninger. Dette må også hensyntas og vurderes nøye, påpeker Fjeldvær.

Les også: Hittil i år har fem oppdrettsselskaper fått et ublidt møte med makrellstørje: – Et resultat av en styrket bestand

Vil forstå makrellstørjens oppførsel
– Kostnad på notposer er én ting. Men skal vi finne de rette tiltakene, tror jeg vi må jobbe mer med å forstå oppførselen til makrellstørjen, og hva som gjør at den treffer notposen, sier ScaleAQ-sjefen, og utdyper:

– Det kan være at de jakter fisk som er utenfor merden, inni merden, eller at faktorer som for eksempel fargen på nota spiller inn. Jeg tror det blir feil å si at løsningen er at notposen bare må være sterkere. Her må vi, i godt samarbeid med våre kunder, se på de hendelsene som har vært, vurdere årsakssammenheng – og deretter treffe de riktige tiltakene basert på denne forståelsen.

Det er uklart om makrellstørjen havner på innsiden av merder fordi den vil ha tak i laksen, eller om den kommer inn som et «uhell» idet den går etter fisk som sild og makrell på utsiden.

Les også: Her jakter makrellstørjene i flokk ved oppdrettsmerden til Sulefisk

– Vi er ikke hundre prosent sikker på hvorfor den kommer inn, men at det er koblet til jakt, er nok ganske klart. Og bestanden er økende, så risikoen øker jo med det, sier Benjamin Petersen fra Fiskeridirektoratet under webinaret.

Støtdemper-effekt
Under webinaret blir det også stilt spørsmål om det finnes notmaterialer på verdensmarkedet i dag som er sterkere og mer elastiske for gjennomsvømming.

– Det finnes materialer som er sterkere, men de er som regel mindre elastiske. Det er ofte det som er problemet, svarer Davik fra Mørenot, og forklarer:

– Det er en fordel at nota er elastisk, for da får man en slags støtdemper-effekt når makrellstørjen kommer på. Står nota veldig stramt oppspent, tror vi at det er lettere for den å gå tvers igjennom. Den tradisjonelle nylon-nota er kanskje det mest elastiske, sånn sett. Det er fullt mulig å oppdimensjonere den betraktelig, men da blir det en stor og tung not.

Les også: Ny hypotese om laksens liv i havet: – Kan ikke tenke meg at det er kontroversielt å si