– Myten om at Sørlandet er et sjøørret-mekka? Den er knust

Ifølge SalmonTracking-forskere står det bedre til med sjøørreten i PO3 og PO4 enn antatt, og noe dårligere til på Sørlandet enn man skulle tro.

SalmonTracking er et forskningsprogram ledet av en uavhengig forskningsgruppe, initiert og i stor grad finansiert av havbruksaktører i Vestland (PO3 og PO4). Målet er å få bedre kunnskap om villaks og sjøørret i områdene. De ulike forskerteamene som er involvert bruker blant annet datachip, akustikk og kameraovervåking for å studere villfiskens bestandsutvikling og vandringsmønstre.

På et informasjonsmøte tirsdag kveld la forskerne frem noen av resultatene siden oppstarten i 2017. De gikk i samme sleng inn for å drepe en myte:

– Myten om at Sørlandet er et sjøørret-mekka? Den er knust. Det er ikke sånn, sa Anders Lamberg fra Skandinavisk Naturovervåking. 

To i en
Sørlandet trekkes ofte frem som et godt sjøørret-område, noe flere har tilskrevet mangelen på oppdrettsaktivitet i landsdelen. Men forskerne i programmet presenterer et annet bilde: Sjøørreten ser ut til å trives greit i elvene i oppdretts-tunge PO3 og PO4, mens den er mindre til stede på Sørlandet.

Ifølge Lamberg fokuserer offentlig forvaltning og overvåking mest på laksen, mens sjøørreten – som på sikt skal inn i trafikklysmodellen – blir utelatt. Derfor ville de heller se på de to lakseartene samlet, da de gikk gjennom overvåkingsdata fra ulike steder langs kysten.

Da de slo sammen data for både laks og sjøørret, så Lamberg og hans forskningspartnere at tilstanden i Hardangerfjorden (PO3) ikke var like dårlig som det man skulle tro, ut fra mediesaker og andre modelleringer.

Les også: Havforskere om villaks-kollapsen: – Noe må ha skjedd i havet

Les også: – Når vi nå ser villaksens tilbakegang, ser vi at det skjer i land hvor det ikke er oppdrettsvirksomhet

Smolten forlater elven i raskere tempo
– Ny kunnskap vil alltid møte motstand fra gamle sannheter og myter. Vi får se hvor lenge det går før vi slutter å si at sjøørret-mekka er på Sørlandet, sa Lamberg. Han fremholdt at ny kunnskap om laksen kan ha en ekstra kronglete vei ut i offentligheten – fordi laksen er et slags «politisk virkemiddel».

SalmonTracking la også frem andre resultater fra programmet så langt:

• Laksesmolt vandrer tidligere og raskere ut i fjordene enn antatt. Ifølge SalmonTracking dobbelt så raskt som estimert ut fra Havforskningsinstituttets modelleringer, der utvandringsforløpet er satt til 40 dager.
• Laks fra de indre elvene møter lakselusa relativt langt ute i fjordene.
• Laksen vandrer i brakkvannslaget 0-3 meter under havoverflaten, som skal være mindre luseeksponert.

Blant dem som er involvert i SalmonTracking-programmet, er forskere, konsulenter og havbruksaktører fra Akvaplan-Niva, Rådgivende Biologer, Skandinavisk Naturovervåking, AquaLife R&D, Biota, Inaq, NTNU, NMBU, Universitetene i Bergen, Stavanger og Tromsø, AqKva, Lingalaks, Lerøy, Bremnes Seashore og Steinvik Fiskefarm.