Boblegardiner mot perlesnormanet? Dette sier forskerne

Det er foreløpig i det blå hvilke tiltak som fungerer best mot perlesnormaneten. Boblegardiner er imidlertid et forslag som vekker interesse. 

Oppdrettere er i år som i fjor usikre på hvordan man kan hanskes med den sviende maneten på best mulig måte. Heller ikke forskerne i JellySafe-prosjektet, som jobber for å øke kunnskap om maneten og finne frem til tiltak, har noe klart svar på dette enda.

Samtidig øker antall observasjoner av perlesnormaneten langs kysten. Flere har allerede meldt fra om «angrep» fra maneten, som i fjor drepte tre millioner oppdrettsfisk.

Noen håper at nedsenkbare merder skal hjelpe på, mens andre prøver med tettere masker i nøtene. Etter iLaks’ sak om Nofima og Harbor, som har utsatt maneten for elektrisk støt og erfart at dette trigger maneten til å skyte ut neslegift, har vi fått spørsmål om ikke boblegardiner også kan fungere.

Usikkerhet om boblene
Boblegardiner, eller luftgardiner, er en teknologi der man bruker lufttrykk for å danne en «vegg», gjerne i forbindelse med sprengningsarbeid, havvind eller annet som lager støy i sjø. Bobleveggen kan redusere lyden og bidra til å hindre partikkelspredning, og slik hjelpe til med å skjerme artene i sjøen rundt.

Det finnes aktører som er i ferd med å teste ut boblegardin mot maneter, men enn så lenge er det uvisst om det vil hjelpe. Ifølge Havforskningsinstituttet (HI), som leder JellySafe-arbeidet, kan tiltak som luseskjørt og boblegardiner potensielt stenge maneten ute – eller ende opp med å stenge fragmenter av den lettoppløselige maneten på innsiden av merden.

– Boblegardiner er et av tiltakene vi ser på, men vi er usikre på om boblene vil fragmentere manetene, og om en boblegardin vil fungere bra i eksponerte norske forhold, sier Marius Endre Holtermann Andersen fra Sintef Ocean, som har ansvar for fysiske tiltak i JellySafe.

Kan tas av strømmen
– Lokaliteter med perlesnorproblematikk ser ut til å være mer eksponerte, så vi mistenker at boblene vil bli tatt av strømmen, slik at de ikke blir en like effektiv barriere som de ville vært i stillestående vann, forklarer Andersen.

Han forteller at forskerne ønsker å svare på spørsmålet om boblene kan dra med seg maneter til overflaten, slik at de kan samles opp eller blokkeres i vannoverflaten.

Tanken er å teste dette i liten skala gjennom JellySafe-prosjektet.

Les også: Setter inn kunstig intelligens i perlesnormanet-kampen

Dette anbefales nå
Perlesnormaneten observeres langs hele kysten og i alle produksjonsområder.

– Så langt har alle masseaggregeringer (tusenvis av fragmenter) vært på overflaten, men vi har regelmessig påvist Apolemia i vannprøver ned til 200 meter, har Tina Oldham, prosjektleder for JellySafe, tidligere opplyst til iLaks.

HI anbefaler på sine nettsider at fisken i merdene bør ha gode oksygennivåer og ikke være stresset. Derfor bør en også unngå håndtering, så langt det lar seg gjøre. Det er også mulig å stoppe opp fôringen i noen dager, og man bør unngå å rengjøre nota om maneten først er kommet til merden. Dette fordi maneten kan gå lettere i oppløsning og lettere trenge inn i merden, dersom den forstyrres av rengjøring.

Det er manetens neslegift som gjør skade på fisken. Oldham har forklart at ulike arter av maneter har forskjellige typer stikkende celler. Det gjelder også perlesnormaneten. Ulike stikkende celler reagerer på forskjellige triggere, som kan inkludere elektriske, mekaniske og kjemiske stimulanter.

Observasjoner av maneten kan rapporteres inn på Dugnad for havet.

Les også: – Ikke lurt å sammenligne antall observasjoner og prøve å forutsi hvordan vinteren blir