Bodøselskapet Nofir mener verdikjeden for plast i fiskeri- og oppdrettsnæringen må ta grep selv, eller risikere å bli hardt regulert av myndighetene.
Nå oppretter de produsentansvarsselskapet Profa på oppfordring fra aktører i næringa.
Inspirasjonen har daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen, fått fra tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen.
– Han sa vel noe sånt som at industrien måtte «ta grep om søpla si sjøl», hvis ikke kom staten til å gjøre det, og at dét kom til å bli dyrt. Det er den utviklingen vi ønsker å unngå ved å sørge for at vi i næringa har en solid hånd på rattet når produsentansvarsordningen skal på plass.
Lang erfaring
Bakgrunnen for etableringen er EUs direktiv om plastprodukter fra 2019, som blant annet inneholder krav om utvidet produsentansvar for plastprodukter fra nettopp fiskeri, akvakultur og fritidsfiske.
Kort fortalt innebærer det at ansvaret for avfallsbehandling går fra avfallsbesitter til produsentene. Det betyr at produsentene blir ansvarlig for innsamlingen, transporten og behandlingen av denne typen redskap.
Dette skal løses gjennom et godkjent produsentansvarsselskap, som skal sørge for at «produsentenes plikter ivaretas» ifølge Miljødirektoratet. De har tidligere uttalt at de håper å ha den norske ordningen på plass allerede desember i år.
Det tror Aleksandersen er ambisiøst.
– Mye tyder på at prosessen er forsinket. Høringsfristen er ved utgangen av året, så det er nok mer realistisk å se for seg en endelig ordning første halvår 2025.
Nofir-sjefen forteller at de har samarbeidet tett i mange år med de største aktørene som vil bli påvirket av ordningen som kommer. Da det ble klart at en norsk ordning var nær forestående, tok flere aktører kontakt.
– Det er generelt stor usikkerhet hvordan denne loven vil påvirke dem, sier Aleksandersen, og legger til:
– Vi har en veletablert verdikjede for innsamling og gjenvinning av denne typen redskap i Norge, og samarbeider tett med alle aktørene, det gjør oss rustet til å få på plass en god ordning, sier Aleksandersen.
Kan koste opp mot 650 millioner i året
I tillegg til ansvaret for innsamling, transport og behandling av avfallet foreslår myndighetene at et produsentansvarsselskap skal løse oppgaver som holdningsskapende arbeid og kunnskapsformidling om sirkularitet og avfallshåndtering.
Nofir er bekymret for at summen av alle oppgavene, og totalsummene økonomisk, blir for store.
I forslaget til ordning som nå er på høring anslår Miljødirektoratet en total avfallsmengde fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur på 44 667 tonn. De anslår videre at prisen per tonn kan bli så høy som 14500 kroner – det betyr i så fall en totalkostnad på 650 millioner kroner i året.
Store utgifter
Nofir-sjefen mener totalsummene bør få myndighetene til å revurdere hvilke plikter, og hvor stort ansvar som skal ilegges produsentene på én og samme gang.
– For eksempel er det dyrt og tidkrevende å samle inn fra havnene som Miljødirektoratet vektlegger i sitt utkast. Man burde vurdere å konsentrere seg om de største avfallsstrømmene først, og ha en slags forholdsmessighet i det hele.
En klar prioritering for det nye selskapet Profa, vil være å forsøke å holde totalutgiftene for de blå næringene nede.
Aleksandersen mener at næringa og gjenvinningsbransjen allerede står ovenfor mange tøffe krav, som den nylig innførte grensekryssforordningen og skipsavfallsdirektivet.
– For store kostnader og oppgaver på en gang vil kunne virke mot sin hensikt, argumenterer han.
Tror på økt gjenvinning
Miljødirektoratet skriver på sine sider at de forventer at produsentansvarsordningen vil føre til «mindre forsøpling, plastforurensing og spøkelsesfiske» samt at «mer utstyr forberedes til ombruk og materialgjenvinnes.»
Akkurat dét er et stort lyspunkt, mener Aleksandersen.
– Det gjenvinnes mer enn noensinne før i de blå næringene, men en mer systematisk tanke fra produkt til gjenvinner vil utvilsomt bli et viktig steg for sirkulærøkonomien, sier han og viser til at de i fjor sendte hele 6153 tonn oppdrettsredskap til materialgjenvinning.
– De blå næringene gjør allerede utrolig mye bra på dette feltet, og det vil være et eksempel til etterfølgelse om man også tetter gapet på det som gjenstår, sier Aleksandersen.
