Lusepresset i nord: – Man må ta lærdom av det som har skjedd de siste ukene

Nyheter
0

Ved en lokalitet i Nord-Norge var det nesten ni voksne hunnlus i snitt i forrige uke. Mattilsynet anbefaler å bygge opp en robust håndteringskapasitet til fremtidige perioder med høyt lusepress.

Det er fortsatt et høyt lusepress i nord. Oppdrettere jobber intenst med å holde seg innenfor lusegrensa. Vi ser samtidig at vi fortsatt er nødt til å varsle overskridelser av lusegrensa, og fatte vedtak om å komme seg under. Trykket er fortsatt høyt, sier Geir Arne Ystmark, regiondirektør for Nord-Norge i Mattilsynet.

Mattilsynet har varslet gebyrer til flere oppdrettere, etter noen tøffe uker i nord der mange har slitt med å holde lusepresset i sjakk. SalMar og Cermaq er blant dem som har hatt høye lusetall på enkelte lokaliteter. Lusegrensa er 0,5 voksne hunnlus per fisk.

– Vi har truffet for dårlig
Innrapporteringsfristen for uke 40 (forrige uke) er enda ikke gått ut, men 17 lokaliteter, fra både sør og nord, er så langt meldt over lusegrensa. Blant dem er Wilsgård Farming sin lokalitet Mjøsund Vest i Troms, som i forrige uke hadde hele 8,94 voksne hunnlus i snitt. Fisken her skal slaktes ut i løpet av de neste ukene.

Daglig leder i Wilsgård, Fredd Wilsgård, forklarer at Mjåsund Vest ligger eksponert til, fordi hovedstrømmen fra Altafjorden kommer gjennom sundet. Han legger ikke skjul på at det er utfordrende å håndtere lusesituasjonen.

Les også: Høyt lusepress i nord: – Selv om man slakter ut fisken er det enorme mengder luselarver i sjøen nå

– Vi håndterer luseproblemet med avlusing og slakt. Sånn situasjonen er nå, er slakt et veldig godt tiltak, sier Fredd Wilsgård. Han forteller at selskapet hadde lagt gode planer, men at de ved flere anledninger likevel kom for sent i gang med lusehåndteringen på grunn av mangel på tilgjengelig kapasitet. Arkivfoto: Steve Hernes

– Vi har lagt en plan for året, og synes jo at vi har hatt en god plan. Men når kapasiteten vi har bestilt inn blir forsinket – noen med flere uker – da får vi et problem når syklusen for lakselus er 9-11 dager i slike temperaturer som vi har hatt i sommer, sier han til iLaks, og fortsetter:

– Vi har truffet for dårlig når kapasiteten vi la til grunn at vi hadde tilgang på eksternt ikke holdt mål. At vi derfor kommer for sent i gang ved flere anledninger har vært det største problemet. Dette er noe som jeg tror flere kjenner seg igjen i. Ellers er det gode planer for håndtering av fisken både beredskapsmessig og til slakt.

Les også: Wilsgård med nytt oppdrettsselskap: – Leverer greit

– Flere enkeltanlegg der man har mistet litt kontroll
Ystmark i Mattilsynet forteller at familiebedriften Wilsgård ikke er alene om å måtte slakte ut for å komme under lusegrensa.

– Det er flere lokaliteter vi har sett med veldig høye lusetall, der man har valgt å slakte ut for å komme under. Det er viktig at oppdretterne som står i dette også gjør vurderinger i forhold til fiskevelferden – og i forhold til hvor lenge de har stått med lus på seg, med tanke på skader som lusa påfører fisken. Det er nok flere enkeltanlegg der man har mistet litt kontroll, sier han.

Slik så lusepresset ut i de nordligste fylkene i forrige uke. Jo mørkere oransjefarge, jo høyere antall smittsomme lakseluslarver fra en skala på 0-5. Kart: Havforskningsinstituttet

Ser ikke mellom fingrene
«En rekke oppdrettere står nå i en situasjon hvor de ikke har mulighet til å overholde lusegrenser, har begrenset tilgang til godkjente avlusningsmetoder og liten eller ingen tilgang på brønnbåt eller slakteri når det virkelig er behov for det. Hva gjør oppdretteren da, og kan umulighet frita for handlingsplikt, straffeansvar eller andre kortsiktige eller langsiktige virkninger?»

Det skrev Christopher Rønbeck og Knut Inge Engelbrecht i Advokatfirmaet Haavind nylig i en kronikk.

Les også: Hvordan håndtere en umulig situasjon når det offentlige krever det?

Ystmark avkrefter at Mattilsynet kan være rundere i kantene med regelverket når det gjelder overskridelser av lusegrensa i nord, der høyt lusepress er uvanlig for oppdretterne.

– Dette er en situasjon som beredskapsplaner burde ta høyde for. Vi registrerer at kapasiteten for håndtering ikke har vært der den burde ha vært, men vi ser samtidig at man jobber hektisk for å kunne legge til rette for god nok kapasitet til å håndtere dette, sier han, og fortsetter:

– At man fikk en såpass høy temperaturstigning kom kanskje brått på noen. Men igjen så tenker jeg at dette er noe beredskapsplanene bør ta høyde for – også med tanke på at det er snakk om klimaendringer som vil påvirke. Man må ta lærdom av det som har skjedd de siste ukene, og bygge opp en kapasitet til slike hendelser.

Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord