Statsbudsjettet inneholder flere selvmotsigelser, ifølge bransjeorganisasjonen.
Mandag la regjeringen frem sine forslag til statsbudsjettet for 2025. Sjømat Norge støtter NHOs betraktninger om at det er for høy bruk av oljepenger. Det sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i en pressemelding.
– Perspektivmeldingen synliggjør at det er nødvendig å ta ned offentlige kostnader samt å få flere i arbeid. Vi trenger en økonomisk politikk som legger til rette for mer jobb- og verdiskaping. Dette budsjettforslaget handler kun om hvordan kaken skal fordeles, og ikke om hvordan den skal bakes større, sier han.
Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge. Her foran Stortinget. Foto: Sjømat NorgeLes også: 12,4 millioner kroner til prisrådet. Dette foreslår regjeringen for 2025.
Politiske selvmotsigelser
I forslaget gjentar regjeringen at de jobber for «gode rammebetingelser for arbeid, investeringer og verdiskaping i hele landet.» Sjømat Norge mener derimot at regjeringens politikk fører til det motsatte.
En undersøkelse NHHS gjennomførte på oppdrag for Sjømat Norge tidligere i år, viser at investeringer for over 30 milliarder kroner fremdeles er fryst eller kansellert etter innføringen av grunnrenteskatten. NHO la nylig frem tall som viser at de økte eierskattene fører til at mange bedrifter må utbetale høye utbytter for å dekke skatteregningen.
– Den økte politiske risiko og svekkede forutsigbarheten vi har fått som følge av grunnrenteskatten har vært svært skadelig for Norge, sier Langeland og legger til:
– Regjeringen har med normprisrådet påført havbruksselskapene store merkostnader administrativt.
Les også: Regjeringen opprettholder koblingen mellom grunnrenteskatt og finansiering av barnehager
Dyrt byråkrati
Det bevilges 12,4 millioner kroner til prisrådet i forslaget. Dette skjer samtidig som regjeringen peker på at de vil holde administrative kostnader for skatteytere og det offentlige nede. Langeland viser til at Sjømat Norges medlemsbedrifter har fått en voldsom økning i konsulentkostnader etter at skatten ble lansert.
En rapport fra juli i år viser at respondentene har økt sine utgifter til konsulenter med i snitt 84 prosent fra 2022 til 2023. I tillegg til økte kostnader til konsulenter, advokater og revisorer er havbruksselskapene pålagt et nytt og omfattende skjemavelde gjennom rapportering til normprisrådet.
– Dette er dyrt og tidkrevende for havbruksnæringen – og for regjeringen. Det ville vært smartere å skrote normprisene og skattlegge havbruket ut fra faktiske kostnader og inntekter, sier Langeland.
Hun etterlyser også regjeringens forventede proveny fra grunnrenteskatten i 2025, og at verbalvedtakene fra havbruksskatteforliket følges opp i forslaget.
Les også: Taus om grunnrente-provenyet: Brukte samme tall som i fjor
Behov for et hurtigspor
I statsbudsjettet viser regjeringen til de kommende stortingsmeldingene om havbruksforvaltningen og dyrevelferd. Direktør havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum hadde håpet på noen avklaringer.
– Vi venter på miljøfleksordningen som stortingsflertallet har bestilt. Det er også behov for å gjenåpne muligheten for å søke på landbasert havbruk og torskeoppdrett, sier Grøttum.
Jon Arne Grøttum er direktør for havbruk i Sjømat Norge. Foto: Sjømat NorgeHan mener det er behov for å innføre et hurtigspor for klarering av lokaliteter i havbruket.
– Det trengs for å få en god struktur på lokalitetene i havbruket som reduserer smittepress og som vil bidra positivt, sier Grøttum.
Les også: – Det positive fra regjeringen kan oppsummeres som for lite for seint
