DN fastslår: – Det er slike merder som kommer til å overta ved Canadas vestkyst

Kommentarer
0

Lav dødelighet, null rømming og høy superior-andel. Hva er det vi venter på?

Dagens Næringsliv sin kommentator Anne Rokkan har sett i krystallkulen: «Kostnadene pr. kilo fisk er like lave som i vanlig oppdrett, mye takket være at så mange fisk overlever og holder superior matkvalitet. Hva er dette for et mirakel? Jo, en lukket merd.»

Rokkan har oppdaget Brønnøysund-oppdretter Akvafuture. Dette har overbevist henne.

«Så langt har én produksjonsmåte utmerket seg som både effektiv, lønnsom og skånsom: den lukkede merden i sjø. Det er slike merder som kommer til å overta ved Canadas vestkyst, der åpne merder blir forbudt fra 30. juni 2029», skriver Rokkan skråsikkert.

Ifølge Undercurrent News vil Akvafuture etablere sitt første oppdrettsanlegg i British Columbia innen utgangen av 2024.

Teknologivalg
«Løsningen på luseproblemet er her!» konkluderer Rokkan.

Aslak Berge. Foto: Athina Forsland Berge

Hva er det som får Rokkan til å bli så sikker på akkurat dette teknologivalget?

Et element kan være Akvafutures gode resultater for 2022 og 2023. En gjennomsnittlig driftsmargin på 26 prosent er oppløftende, selv om det ikke er i nærheten av landets mest veldrevne oppdrettsselskaper.

Før dette har imidlertid resultatene vært varierende. To av de siste fem år har blitt gjort opp med underskudd. Den gjennomsnittlige driftsmarginen siste fem år er beskjedne 6,9 prosent. Milevis unna de fleste i bransjen.

Men Akvafuture er ikke alene om å drive med lukkede anlegg i sjø.

Havari
Et selskap som har satset friskt på lukkede merder er Osland Havbruk. I midten av november 2022 havarerte to av selskapets merder i uvær. 400 liter diesel lekket ut i Sognefjorden. Heldigvis var det ikke fisk i merdene. Leverandøren av merdene, FiiZK, gikk deretter konkurs. Den ambisiøse satsingen ble en dyr lærepenge for Osland.

Den største kreditoren i FiiZK-konkursen var Cermaq, med et krav på 223,5 millioner kroner. Cermaq har også opplevd havari. Det var vinteren 2015, da stormen «Ole» skapte trøbbel for den da nylig sjøsatte Aquadomen. Det førte til et havari for den lukkede merden på Horsvågen ved Skutvik i Nordland. Den var inne i en testfase og inneholdt ikke fisk da uhellet skjedde. Cermaq saksøkte deretter både MSC i Måløy og Norpartners i Fosnavåg for totalt 14,3 millioner kroner, fordi de mente havariet skjedde på grunn av en produksjonsfeil.

Foto: FiiZK

Ingen oppdrettere har drevet flere lukkede sjømerder enn Mowi. Disse er primært øremerket postsmolt, da å ta fisken helt opp til slaktevekt har vist seg ganske krevende. Konsernsjef Ivan Vindheim har, gjentatte ganger, understreket behovet for at teknologien må være regningssvarende.

Exit?
– Full syklus har ikke fungert ennå. Vi har prøvd det. Det er ingen som har fått det til så langt i stor skala. Forsøkene viser så langt at du må ha så liten tetthet at kosten blir for høy, uttaler Vindheim i boken «Goldfinger – Historien om Mowi», som kom ut i vår.

Mowi er også største lakseoppdretter i British Columbia, på den canadiske vestkysten. Her har selskapet nylig tatt initiativ til et såkalt «strategic review» av virksomheten. Alle muligheter holdes åpne – inkludert en nedleggelse og exit. Ingenting tyder i dag på at Mowi vil ta matfisken fra åpne til lukkede merder i Canada.

Les også: Hva kan Norge lære av Canada om utfasing av åpne merder?

Skatt
Uansett, Anne Rokkan vet tydeligvis dette bedre enn Mowi-ledelsen, og støtter seg også til grunnrenteskatten som hovedstadsavisen DN har ivret for å innføre:

«I tillegg sørger grunnrenteskatten for at staten er med på investeringene, som kan skrives av,» skriver hun.

Det er noe forunderlig over en avis som DN, som bemerker seg med å ha et raskt økende antall meningsbærende artikler, herunder lederartikler, kommentarspalter og leserinnlegg, på trykk daglig. Mange av disse er i sitt innhold forbløffende skråsikre. Idet meningsinnholdet øker, har imidlertid ikke nyhetsrapporteringen holdt følge, noe som gir et inntrykk av at DN er i ferd med å bli mer en tenketank enn en nyhetsavis. Antall lesere har da også falt tilbake i det siste, viser ferske tall gjengitt av Journalisten.

Mosaikk
Og når det gjelder lukkede merder i sjø, så har det vært betydelig fremgang teknologisk, biologisk og lønnsomhetsmessig de siste årene. Det er fortsatt dyrt, men resultatene er lovende. Dette kan bli bra. Men mye arbeid, prøving og feiling gjenstår. Det er alt for tidlig å konkludere at lukkede merder løser alle næringens problemer og er eneste farbare vei.

Oppdrett på land, offshore og dypdrift er andre teknologisprang som kan komme til å spille viktige roller i fremtidens lakseoppdrett.

– Jeg tror det vil være en mosaikk av ulike produksjonsformer som vil danne fremtidens bærekraftige havbruk, uttalte Olve Christophersen Byre, kommersialiseringsdirektør i utstyrsleverandøren Scale AQ, til iLaks i begynnelsen av september.

Mye tyder på at han kan få rett i det.

Tore Obrestad, FoU-direktør i AKVA group, viser frem en modell av en nedsenkbar merd. Foto: Aslak Berge