I fjor kritiserte Norske Lakseelver hvordan FHL publiserte tall om innslag av rømt oppdrettslaks i elvene, basert på overvåkings- og utfiskingsprosjekter finansiert av Miljøfondet. Kritikken gjaldt både utregningene som ble gjort og analysene, eller mangel på sådanne, som lå til grunn for konklusjonene. Vi påpekte dette overfor FHL, med oppfordring til at de ved neste anledning burde la fagfolk vurdere om tallmaterialet var egnet til den type sammenfatning som man gjorde, og at de samme fagfolkene stod for evt. tallknusing og analyser. Dessverre synes ikke dette å ha gått hjem hos FHL, for i år som i fjor har organisasjonen samlet resultatene fra alle overvåknings/utfiskingsprosjekter i regi av Miljøfondet, og presentert dette som en oversikt over innslag av rømt oppdrettslaks i norske elver. Resultatene ble nylig presentert under overskriften ”Mindre rømt laks i elevene” .
Vi ønsker å utdype våre betenkeligheter mot den type tallbehandling som her foreligger.
1. Datamaterialet som benyttes stammer både fra overvåkningsundersøkelser og fra rene utfiskingsprosjekter. FHL tar for gitt (uten forbehold) at undersøkelsene og tallene er egnet for å konkludere både om det generelle innslaget av oppdrettslaks i norske elver, og om utviklingstendensen. Hvis ikke prøvetakingen er designet med dette som mål, bør man imidlertid være svært forsiktig med dette, og i det minste redegjøre for hvorfor man allikevel mener resultatene kan brukes. Det kan ikke vi se at FHL har gjort, og det finner vi problematisk.
2. Et annet problem er at FHL unnlater å analysere de resultatene man konkluderer på bakgrunn av. Så vidt vi kan se presenterer man nok en gang kun andelen rømt oppdrettslaks av det totale antallet laks som er undersøkt. Dette tallet (2,2 prosent i 2013) kaller man gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks i norske elver. I år riktignok også supplert med gjennomsnittstall for de enkelte landsdeler (nord, midt og vest). Som en statistisk analyse står dette arbeidet dessverre til stryk, og vi beklager nok en gang at en stor og viktig organisasjon som FHL ikke er mottakelige for råd om å hente inn profesjonell hjelp for å analysere tallene (dersom dette i det hele tatt er mulig).
I oversiktstabellen som FHL publiserer, inngår så vidt vi kan se overvåknings/uttaksresultater for i alt 98 vassdrag til sammen over 3 år. Tallene som er oppgitt i tabellen er antall undersøkte fisk og det prosentvise innslaget av rømt oppdrettslaks. Vi har vi for ordens skyld tilbakeberegnet det reelle antall rømlinger. Eksempelvis tilsier 15 prosent rømt laks av 180 undersøkte fisk, at det må ha vært 27 rømlinger i prøvematerialet. I noen få tilfeller har vi gjennom denne tilbakeberegningen sett at det foreligger feil, da det angitte rømmingsinnslaget ikke kan stemme med et gitt antall rømlinger. Et konkret eksempel er tall for Tårstadvassdraget i Nordland i 2013. Her er det oppgitt 233 undersøkte fisk og et rømmingsinnslag på 0,23 prosent. Dette skulle gi 0,53 rømte laks hvilket opplagt ikke er mulig. Minste mulig antall registrerte rømlinger må nødvendigvis være 1, hvilket skulle gi et rømmingsinnslag på 0,43 prosent. Det er en håndfull slike feil i tabellene, men vi antar at dette kun dreier seg om slurv. Disse feilene er heller ikke av stor betydning.
Så langt vi kan se er det i løpet av tre år undersøkt 54179 fisk, hvorav 1708 er verifisert som oppdrettslaks. Fordelt på årene 2011-2013 er tallene hhv. 10787 (719), 21206 (494) og 22186 (495). Tallene reiser en rekke interessante spørsmål.
1. Kan tallene brukes for å angi det gjennomsnittlige innslaget av rømt oppdrettslaks i norske elver, slik FHL gjør?
2. Gir tallene gir et korrekt bilde av utviklingstendensene for innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene?
3. Viser tallene at rømmingsarbeidet i næringen gir positiv effekt.
FHL svarer selv ”ja” på alle spørsmålene uten å dokumentere dette med en eneste analyse.
Til spørsmål 1
Som nevnt innledningsvis har FHL regnet ut det de kaller et vektet gjennomsnitt for hele landet, som viser 2,2 prosent innslag av rømt oppdrettslaks. Dette tallet viser seg nok en gang å være ikke noe annet enn prosentandelen rømte laks i totalantallet undersøkte fisk. Denne måten å regne ut gjennomsnittlig rømmingsinnslag på er helt gal, da elver med et høyt antall undersøkte fisk vil påvirke gjennomsnittet i altfor stor grad. Som eksempel kan vi bruke oppgitte tall for 2013 for de seks trøndelagselvene Gaula, Nidelva, Orkla, Skauga, Verdalselva og Stjørdalselva. Her ble det totalt undersøkt 1983 laks, hvorav 177 var oppdrettslaks. Beregnet på FHL-måten gir dette et gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks på 1,61 prosent. De oppgitte rømmingsprosentene i disse elvene er imidlertid hhv. 1,0; 4,4; 1,1; 5,8; 0,8 og 0 prosent. Gjennomsnittet av disse seks verdiene er 2,2 prosent, og er det korrekte gjennomsnittlige rømmingsinnslaget i disse seks elvene. Dette er fremdeles lavt, men forskjellen på 1,6 prosent og 2,2 prosent viser at man ved å bruke FHLs metode kan oppnå et lavt gjennomsnittlig rømmingsinnslag ved å inkludere et stort prøvemateriale fra elver der rømmingsinnslaget er lavt, og et lite prøvemateriale fra elver det rømmingsinnslaget er høyt. Dette er opplagt ikke riktig.
Regner man ut gjennomsnittet av de prosentvise innslagene av rømt laks for alle elvene som er med i datasettet for 2013, ender man på 3,7 prosent i motsetning til FHLs oppgitte 2,2 prosent. FHL har altså regnet seg til et tall som er drøyt 40 prosent for lavt. I og med at de ble gjort oppmerksom på denne gale utregningsmetoden i fjor, kan man ikke annet enn å mistenke dem for bevisst manipulering med tall når de gjentar feilen i år.
Et viktig tilleggspoeng er at man selvfølgelig også må vurdere om det er riktig å regne ut gjennomsnittstall for ”norske elver”, uten å dokumentere at elvene er representative. Det har ikke FHL gjort. All den tid vi har en bestandsrettet forvaltning av villaksen her i landet må man også spørre om gjennomsnittstall i det hele er interessante. Når FHL i tillegg regner galt, blir oppsummeringen deres verdiløs.
Til spørsmål 2
Etter det vi har klart å lese ut av tabellene, har man for seks elvers vedkommende kun tall fra 2011. Fra 23 elver har man kun tall for 2012. Man har tall for både 2012 og 2013 fra 33 elver, mens det kun er 12 elver der man har tall for samtlige tre år. I og med at FHL i sin presentasjon ikke har brukt en enste setning på å kommentere om tallmaterialet fra år til år er sammenliknbart, er det nesten umulig å ta stilling til tallene. I de seks trøndelagselvene som er nevnt over, er det rimelig å anta at tallene er sammenliknbare fra år til år, selv om dette ikke er kommentert av FHL. Fra andre elver synes det imidlertid klart ut i fra tabellen, at man opererer med undersøkelser det er naturlig å spørre om danner er direkte sammenliknbar tidsserie. Et eksempel er Suldalslågen i Rogaland:
I det som angis som ”Rapport utvikling og uttak av oppdrettsfisk i Suldalslågen 2011 og 2013. Uttak med stang” oppgis tall for 2011 som 815 undersøkte laks, hvorav 92 var oppdrettslaks (11,3 prosent). Her er ikke angitt tall for 2013 slik rapportnavnet antyder. Fra angitt rapport ”Innsamling og analyse av skjellprøver på Vestlandet 2012, uttak med stang” oppgis 767 undersøkte laks, hvorav 62 var oppdrettslaks (8,1 prosent). I en tredje rapport ”Analyser av skjellprøver fra Rogaland 2013” opplyses at 647 laks ble undersøkt og at 69 av disse var oppdrettslaks (10,7 prosent). Disse tre rapportene utgjør tilsynelatende en tidsserie for Suldalslågen fra 2011-2013, men gjør de det? Bildet kompliseres dessuten veldig av det også er presentert tall fra undersøkelsen ”Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på vestlandet høsten 2013”. I denne er det undersøkt 298 fisk fra Suldalslågen uten at en eneste oppdrettsfisk ble funnet. Hvor passer dette resultatet inn i ”tidsserien”? Skal disse tallene slås sammen med de andre tallene fra 2013? Den ekstreme forskjellen på 647 (69) og 298 (0) mer enn antyder store forskjeller på undersøkelsene. Når og hvordan er de foretatt? Er det det ene tallet, det andre tallet, eller kanskje gjennomsnittet av de to som gir det riktige bildet på innslaget av rømt oppdrettslaks i Suldalslågen i 2013? I all statistikk er det en forutsetning at man faktisk sammenlikner sammenliknbare tall. Dette har ikke FHL brydd seg om å diskutere i det hele tatt.
For Årøyelva presenteres tilsvarende resultater. Her har man tall som kanskje kan danne en tidsserie fra 2011-2013, men også her med et ekstra tallsett for ett av årene (2012). Igjen er det umulig å vite hvilke sammenlikninger det er rimelig å gjøre, og ingen forklaring gis. Det samme gjelder flere undersøkelser og tall fra Namsenvassdraget.
Etneelva er fjerde eksempel det er verdt å dvele ved. Til sammen foreligger det tall fra alle tre år. Dog mangler tall for hvor mange av de 1881 undersøkte laksene fra 2012 som er oppdrettslaks. Dette tallet har kanskje falt ut ved et uhell? Tallene for 2013 er imidlertid oppgitt til 888 undersøkte laks hvorav 7 var oppdrett. Dette gir et rømmingsinnslag i Etne i 2013 på 0,8 prosent, hvilket må sies å være meget hyggelige tall for en elv som historisk har vært svært plaget av oppdrettslaks. Problemet er at disse 7 oppdrettslaksene det er snakk om, er fisk som har kommet seg forbi fella som er installert i elva (fella er ikke 100 prosent effektiv ved alle vannføringer). Det faktiske tallet på rømt oppdrettslaks i Etne i 2013 inkluderer også 87 oppdrettslaks som ble tatt ut i fella i sone 3 i Etneelva, samt ca 100 oppdrettslaks som ble tatt på stang nedenfor fella etter de såkalte ryfylkerømmingene i 2013 (kilde: Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet). FHL kan med rette vise til en undersøkelse som avdekker 7 oppdrettslaks av 888 undersøkte laks under gytefisktelling, men dette tallet gir jo overhodet ikke noe korrekt bilde på innslaget av rømt oppdrettslaks i denne elva. Det skal i rettferdighetens navn sies at det kanskje ikke kan forventes at FHL kjenner til de lokale forholdene i Etne, men nettopp dette viser hvor problematisk det er at de helt uten forbehold trekker konklusjoner på bakgrunn av et tallmateriale de ikke kjenner. Hvis FHL hadde gjort som de ble bedt om i fjor, nemlig å overlate tallmaterialet til vurdering av fagfolk, ville slike misforståelser vært unngått.
Selv om FHL i sin korte presentasjon sier at undersøkelsene varierer med tanke på størrelsen på prøvematerialet og tidspunktet for prøvetaking, rettferdiggjør ikke dette på noen måte at de ikke har diskutert om tallmaterialet gir grunnlag for å trekke de konklusjonene som trekkes.
Til spørsmål 3
FHL hevder at tallene de presenterer viser at (rømmings)arbeidet de legger ned har en positiv effekt. Dette utelukkes ikke, men for å kunne trekke denne konklusjonen burde FHL vurdert tallmaterialet sitt opp mot rømmingsstatistikken. Hvis forekomst av rømt oppdrettslaks i de enkelte elvene samvarierer med kjente rømmingstilfeller, kunne FHL hatt sine ord i behold. Hvis innslag av rømt fisk i norske elver derimot ikke samvarierer med rømmingstilfeller kjent fra den offisielle rømmingsstatistikken, har FHL et betydelig forklaringsproblem. Igjen savnes altså dokumentasjon og analyser.
Konklusjon
Det gjøres mye bra forebyggende rømmingsarbeid i norsk oppdrettsnæring, og miljøfondet har bidratt til at skadelig oppdrettslaks har blitt fisket ut av mange vassdrag. Dette er bra. Vi har heller ingen grunn til å kritisere metodene som har blitt brukt til overvåking/utfisking i de mange prosjektene. Det kan til og med hende at konklusjonene til FHL er korrekte. Kanskje var det mindre oppdrettslaks i elvene i fjor enn tidligere, og kanskje skyldes dette næringens (og myndighetenes) fokus på rømming. Vår kritikk går på at tallene som presenteres er galt regnet ut, og at man ikke i det hele tatt viser at konklusjonene er korrekt basert på de tallene som legges til grunn.
FHL har tidligere kritisert overvåkningen av rømt fisk slik den har blitt gjennomført av NINA. Nå skal Havforskningsinstituttet koordinere et nytt program for overvåkning av rømt fisk i norske vassdrag. Da håper vi FHL overlater til faginstitusjonene å trekke konklusjoner om både omfang og utvikling av rømmingsinnslaget i norske elver. Vi håper også at de vil basere sin framtidige informasjon på den kunnskapen forskningsbaserte forvaltningsinstitusjoner besitter, og ikke sine egne, høyst amatørmessige situasjonsbeskrivelser.
