Thor Landeldi er både åpenhjertige og hemmelighetsfulle, under vårt treff ved Islands nye laksegate.
I mai besøkte iLaks laksenæringen på Island. Der fikk vi være med på alt fra lusetelling hos Arctic Fish, til vulkanen som skapte grunnen under Laxeys nye anlegg.
Langt fra begge disse, ved byen Thorlakshofn i sørvest, pågår det flere landbasert-satsinger langs «Laxabraut», eller «laksegaten» på norsk. Her har islendinger forsøkt seg på landoppdrett også tidligere. Forholdene ligger godt til rette for det.
Blant selskapene som etablerer seg her nå, er Thor Landeldi.
Rikelig med vann
Selskapet skal satse langs samme rute som First Water (som allerede har solgt laks) og GeoSalmo. Her har de god tilgang på sjøvann rett fra Nord-Atlanteren, og ferskvann under bakken.
– Stedet har sannsynligvis en av verdens største undergrunnsreserver av vann. Det er ikke mange steder som er like velegnet for gjennomstrømmingssystem, med en slik overflod av både ferskvann og sjøvann, sier Thordur Thordarson.
– Vi skal forsøke å legge borehullene tett på havet, slik at vi reduserer innsig av ferskvann, og hindrer at det kommer opp med sjøvannet. Vi vil gå cirka 70-100 meter dypt, og få rent sjøvann, forklarer han.
Thordarson var med på å starte Kaldvík (tidligere Ice Fish Farm) for 15 år siden. De driver i sjø. Nå holder han bena godt plantet på jorden. Nesten, da:
– Her er det ikke mye liv, nesten som på månen. Det hender fugler flyr over, men alt vil være lukket, sier kollega Halldor Ragnar Gislason om anlegget de skal bygge.
Går inn for landing
«Ah, Thor!» sier flere av islendingene, når iLaks’ journalist ramser opp hvem hun har besøkt på Island. Alle kjenner tilsynelatende alle. Næringen på Island er enda mindre enn i Norge, og i dag produseres under 2.000 tonn fra den landbaserte delen av den.
– Tiden er inne for landbasert. Også med tanke på biologiske utfordringer; vi slipper blant annet lus og vintersår, sier Gislason.
Han påpeker at det ikke er rennende ferskvann i området. Selv om de får mer enn nok regn, er det verken elver eller innsjøer. Dette er med på å senke risikoen for sykdom.
– Hvordan ligger dere an?
– Vi prøver å bevege oss ganske raskt nå. I den første fasen vil vi ha kapasitet til 5.000 tonn, i tolv tanker. Vi planlegger å få inn den første rognen ved starten av neste år. Så vil vi ha de første påveksttankene klare ett år senere, sier Gislason.
Selskapet håper å ha ferdig smoltanlegget innen neste høst. Først skal de bygge klekkeri. Ifølge Thordarson forventer de å ha de nødvendige byggetillatelsene på plass i sommer.
Ny laksebølge, med norske eiere
– Vi prøver å bygge på noe du kan kalle for en «bevist prosess», basert på et design som har vært i bruk lenge på Island. Det har allerede vært to bølger av lakseoppdrett på land her. Men denne gangen har vi bedre finansiering og større interesse fra investorer, forteller Thordarson.
Thor Landeldi ser for seg produksjonskostnader på rundt 65 kroner kiloen. De holder imidlertid kortene tett til brystet hva gjelder finansiering.
– Hvor mye har dere, og hvor mye trenger dere?
– Vi har bestemt oss for å holde dette for oss selv inntil videre, sier Gislason.
I fjor høst signerte IS Haf Investments en investeringsavtale om kjøp av en 53 prosents andel i selskapet. Midlene herfra skal finansiere den første fasen av prosjektet. Fondet forvalter nær 800 millioner kroner, og investerer i sjømat og havrelaterte aktiviteter. Brim og UR Seafood er, sammen med islandske pensjonsfond, blant de største eierne i fondet.
I tillegg har Seaborn-toppene Frank Yri og Alex Vassbotten, henholdsvis konserndirektør og styreleder, gått inn på eiersiden. Planen er å bygge en 20.000 tonns laksefarm på den omlag 25 hektar store tomten.
Les også: Alex Vassbotten: – Hvorfor i himmelens navn og rike holder du på med dette?
«Thor» har sikret seg en kraftavtale på fem megawatt, som skal holde til første fase av produksjonen.
Går for storfisk
Trioen har troen på lav dødelighet og god vekst. De kan fortelle at de ønsker seg laks på seks kilo, men at de nøyer seg med 4,5 – 5 kilo i første omgang.
– Alle vil åpenbart produsere storfisk, sier Thordarson.
Nysatsingen forventer imidlertid noe høyere dødelighet helt i starten, enn hos selskapene som allerede ligger i forkant.
– Våre estimater er konservative. Men vi forventer mye lavere dødelighet enn i sjøbasert, sier Gislason.
God logistikk
– Området er vuggen av fiskeoppdrett på Island. Det er mange dyktige folk her, også med kompetanse på akvakultur. Men det kan være en utfordring å få tak i folk med en spesifikk kompetanse innenfor akvakultur, medgir Gislason.
De ligger imidlertid kun en 40 minutters kjøretur utenfor hovedstaden Reykjavik. Dette burde gi god tilgang på arbeidskraft, mener Thordarson.
– Hvordan vil dere sende ut fisken?
– Vi har ikke tenkt så mye på det enda, men mest sannsynlig med båt. Fisken sendes på rett under null grader. Ikke frossen, men da kan den sendes til USA som fersk. Det er en av fordelene vi har her på Island, sier Gislason.
– Logistikken fra havnene i Thorlakshofn og Reykjavik er super. Vi har en fantastisk sjørute til USA. Og så er vi 50 minutter fra Keflavik flyplass, sier Thordarson, og legger til:
– Verdensmarkedet er i vekst, og produksjonen av laks går mye saktere. Så det vil ikke være noe problem å selge fisken.