Beslutning kan treffes på kort varsel.
Direktør Ellen Hambro forteller i en pressemelding at det er registrert uvanlig lave fangsttall.
– Foreløpige tall fra elvene tyder på svært lave fangster av den rødlistede atlantiske laksen de aller fleste stadene i Norge. Vi er særlig bekymret for elver der større laks utgjør en vesentlig del av bestanden. Der tyder fangsttallene på at det kan bli alt for lite fisk på gyteplassene, selv om det skulle komme normalt med smålaks senere i sesongen, sier hun.
Svært dårlig hittil
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) kom 17. juni med en rapport som viste at tallet på lakser som kom tilbake til elvene i Norge fra havet i fjor var det nest laveste noensinne, og hver tredje laksebestand har svært dårlig status. Laksesesongen er så langt i tillegg noko av det dårligste en har sett, med fangster langt under hva som er normalt så langt ut i sesongen.
– Vi gjør alltid en midtveisevaluering av laksesesongen i starten av juli, og innfører avgrensinger i laksefisket både i elv og sjø, dersom det viser seg nødvendig. I år kan dette være for sent, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Laksefisket kan bli stoppet tidligere
Direktoratet jobber nå med å få oversikt over hvor det allerede foreligger informasjon som tilsier at det er risiko for alvorlige skader på bestandene. Det er mest aktuelt å vurdere stans i laksefiske i elver med mye stor laks fra grensen mot Sverige i sør til og med Trøndelag, og stans i sjølaksefiske på samme strekning. Lenger nord er lakseinnsiget normalt senere, og vurderingsgrunnlaget er foreløpig langt dårligere der.
– Der det er risiko for alvorlig skade på laksebestandene kan det bli aktuelt å endre fiskereglene slik at laksefisket blir stanset. Dette kan skje på svært kort varsel. Blir det fiska for mykje kan vi få ein alvorlig knekk i produksjonen av lakseunger. Da blir det enda mindre å fiske på i framtiden, og dersom dette gjentar seg kan det føre til langvarig svikt i innsiget av laks, som eksempelvis i Tana, sier Ellen Hambro.
