EPS-foreningen styrker samarbeidet innen kommunikasjon i Skandinavia

I juni blir Chresten Heide-Anderson prosjektleder i den norske EPS-foreningen, samtidig går Mounir El’Mourabit inn som kontakt innenfor politikk og utvikling. Endringen i organisasjonen skal gi økt samarbeid mellom bransjeforeningene i Norge, Sverige og Danmark. Samarbeidet skal bidra til at offentlige instanser, organisasjoner og bedrifter får bedre kjennskap til funksjonene til EPS.

Heide-Andersen er i dag prosjektleder i den danske EPS-branchen og sitter i styret i den europeiske interesseorganisasjonen for EPS-produsenter, EUMEPS, og Scandinavian Packaging Association. Han har en bakgrunn innenfor politikk og kommunikasjon, og arbeider i dag med å fortelle om EPSens egenskaper opp mot EU og FN. Den siste tiden har gått med til å innhente og sortere informasjon om global bruk og resirkulering av EPS i forbindelse med den globale plastavtalen.

Med en ny organisering vil de skandinaviske foreningene jobbe både i fag-grupper og overordnede prosjekter. Tanken er å skape større synergier og trekke på kollektive erfaringer. Mange av problemstillingene de ulike landene jobber med, overlapper hverandre.

Med lignende byggeforskrifter, krav til emballering og sortering av avfall, er det mye å samarbeide om. Samtidig kan det gi økt innflytelse i Europa og mer slagkraft når det kommer til internasjonale avtaler som kan påvirke norsk EPS-industri.

FNs miljøprogram (UNEP) anerkjente i april transportemballasje av EPS som resirkulerbart i praksis og i stor skala. Denne anerkjennelsen ble inkludert i deres nylig reviderte rapport om plastforurensning, i forbindelse med INC-4-forhandlingene, for å utvikle et internasjonalt juridisk bindende instrument for å takle global plastforurensning. 

– Bransjen må våge å se fremover og vurdere hvilke krav som vil være på plass om fem år, sier Heide Anderson og oppfordrer EPS-bransjen til å vurdere egen atferd. 

Enkeltutslipp og bruk av EPS som forårsaker forsøpling vil kunne skade bransjen som helhet. Chresten viser til at EU har forbudt EPS i engangsemballasje til takeaway, og uklare definisjoner på hva som er EPS har skapt utfordringer i hele den europeiske bransjen. 

– Til tross for at emballasje av EPS i snitt har en resirkuleringsgrad på 38 prosent er det fortsatt noen som ikke vet at EPS er 100 prosent resirkulerbart, sier Mounir El’Mourabit, ny kontakt innenfor politikk og utvikling.

Nå jobber EU med sirkulærøkonomiske initiativer som vil kunne påvirke den norske EPS-bransjen igjen. Da vil det være viktig at en felles skandinavisk fagorganisering kan fortelle om materialets egenskaper, og hva som gjøres av bransjen gjennom hele materialets livssyklus. 

Det arbeides også med europeiske krav innenfor byggsektoren som vil påvirke norsk EPS- og plastbransje.  Det er ikke usannsynlig at det vil bli krav om 30 prosent resirkulert innhold i byggprodukter i løpet av de neste årene, som igjen vil kunne øke kravene til innsamling av EPS fra byggeplasser. 

Ved å arbeide på tvers av landegrensene er sjansene større for å avdekke løsninger for en bedre produksjon, bruk og gjenvinning av EPS. 

– Vi må øke bevisstheten om verdien av EPS. Økt synergi mellom de skandinaviske EPS-foreningene vil gjøre oss alle bedre, avslutter Heide-Anderson.