– Alt er spesiallaget for å sikre best mulig kvalitet på melken

Laboras detektiver i hvitt.

Det er høysesong ved CryoLab i Bodø. Flere ganger i uken blir det levert en hvit pakke med melke på døra. Den har tatt den tre timers kjøreturen sørover fra Kobbelv i Sørfold, der melken strykes ved Benchmark Genetics stamfiskanlegg.

Laboratorieassistent Katrine Paulsen har hentet tre kopper med flytende nitrogen, fylt med 350 strå med det aller beste av arvematerialer fra hannfisken. Med nøysom hånd løfter hun den nedfryste melken over i tanken for lagring.

– Alt her er spesiallaget med tanke på hvordan melken best mulig kan fryses ned for å bevare kvaliteten. Det er viktig at denne prosessen skjer gradvis slik at cellene ikke ødelegges, forteller Paulsen til iLaks.

– Vi tar også ut prøver av sædcellene for å sjekke hvilke som er mest fruktbare, og hvor godt de overlever behandlingen. Jo mer de beveger seg, jo bedre er kvaliteten, sier hun.

Landsdelens største
CryoLab drives av selskapet Labora, som driver Nord-Norges største laboratorium innen vann, næringsmidler og miljø. I tillegg har de også egen fiskehelsetjeneste.

Labora har vært i offentlig eie siden det en gang ble etablert som byveterinærkontor på femti-tallet, via Næringsmiddeltsynet, fram til tilsynet ble statlig og laboratoriet skilt ut i et eget selskap, Labora. De omtaler seg seg detektiver i hvitt.

I 2010 ble selskapet solgt til det interkommunale renovasjonsselskapet IRIS Salten. Da styrket de ekspertisen og beredskapen i nord innenfor fiskesykdom, og bygde egen PCR-lab for fiskepatogener. Åtte år senere gikk de sammen med konkurrenten fra Ålesund, PatoGen, om å etablere PatoGen Nord.

Et renovasjonsselskap er kanskje ikke den mest naturlige eier, særlig når drøyt halvparten av omsetningen kommer fra havbruksnæringen. Men det har sine årsaker, forteller daglig leder Karianne Klippenberg Jakobsen.

– Da Næringsmiddeltilsynet gikk over til Mattilsynet, var det viktig for kommunene i Salten å beholde kompetanse lokalt. De er, og har vært en veldig god eier av Labora.

– Betydningen av å sikre lokal forankring har kanskje blitt enda mer viktig med årene. Ikke minst med hensyn til beredskap og matsikkerhet i en mer usikker verden. Vi brenner for, og har som mål å beholde kompetansen i regionen, sier Jakobsen.

Unike strå
Vegard Larsen er driftsansvarlig for Cryo og forteller at de inn til laben for opptil halvannen liter melke hver gang det kommer en leveranse fra Benchmark i Kobbelv.

– Den unike teknologien som de har utviklet ligger i selve stråene melken fryses ned i. De tar veldig lite plass, og dermed en god måte å håndtere volumet på. I Norge er det kun Benchmark som bruker denne metoden, forteller Larsen.

– Her legger vi den i ulike batcher, som de henter når de trenger de aktuelle batchene, eller når tankene begynner å bli fulle, sier han.

Hentet igjen det tapte
Labora har jevnlig levert overskudd til sin eier, og med det penger til skattebetalerne i Salten. I fjor ser omsetningen ut til å bli drøyt 42 millioner kroner, som er det høyeste siden etableringen. Det ble et slags comeback etter 2022, da de mistet en av sine største oppdrettskunder i nord. Konkurransen er hard, forteller Karianne Klippenberg Jakobsen.

– Etter vi mistet dem, har vi jobbet godt med å hente inn nye, men mindre kunder for å veie opp det tapet, sier hun fornøyd.

– Veldig mange oppdrettere er opptatt av pris, og konkurransen har blitt en del tøffere de siste årene. Marginene blir mindre, så vi er kreative når det gjelder å få flere ben å stå på. CryoLab er ett av de bena, samt at vi utvikler og gjennomfører ulike nye kurs for næringa, sier Jakobsen.

Laks ble hennes arbeidsfelt da hun jobbet som fiskehelseansvarlig ved Mattilsynet i Mo Rana. Det ble mange runder til anlegg langs Helgelandskysten, ikke minst rundt Lovund, forteller hun.

– I 2007 fikk jeg lyst til å jobbe i det private, og tok turen nordover for å bli fagleder fiskehelse i Labora, og siden 2014 har jeg vært daglig leder.

– Ser alltid etter nye muligheter
I dag er det 35 personer ved laboratoriet. For de fleste stillingene er det krav om bachelorgrad, men rundt halvparten har i dag en master, og noen har doktorgrad.

– Vi er ganske arbeidsintensive og merker fort om vi har for få hender. Vi jobber stadig med rekruttering, og jeg opplever at vi har et godt rykte i bransjen blant dem med rett utdanning, sier hun.

Men den rette utdanningen må de langt utenfor landsdelen for å skaffe seg. Selv har hun veterinærutdanning fra Ungarn og Tyskland, samt en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

– Vi får mange søkere når vi lyser ut stillinger, og søkerne er fra hele landet. Den siste vi rekrutterte var fra Bodø, men utdannet i Glasgow, og bidrar godt til selskapets mål, forklarer hun.

– Vi ser alltid etter nye muligheter for å utvikle oss. Vi har valgt å være her, selv om konkurransen hardner til, ikke minst fra internasjonale aktører. Det vi brenner for, og har som mål, er å beholde kompetansen her, smiler Karianne Klippenberg Jakobsen.