Sjømatbedriftene ber regjeringen om å stanse årets nedtrekk i trafikklysordningen.
Denne uken avholdt Sjømatbedriftene sitt landsmøte. Der ble det vedtatt en resolusjon om at regjeringen må stanse årets nedtrekk, fremgår det fra en pressemelding. Ifølge Administrerende direktør, Robert H. Eriksson var det det et enstemmig landsmøte som fattet vedtaket.
– Landsmøtet i Sjømatbedriftene står samlet mot nedtrekket som er besluttet innført i trafikklysordningen i år, og vi ber fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss om å omgjøre beslutningen. Videre ber vi om at nedtrukket volum gis tilbake til bedriftene, sier han.
Høye kostnader og svake resultater
Eriksson påpeker at flere runder med nedtrekk ikke har gitt ønskede resultater for villaksen.
– Det er på høy tid at politikere og myndigheter tar inn over seg det flere sterke fagmiljøer har kommet frem til, nemlig at nedtrekket som virkemiddel fremstår som et lite målrettet og vilkårlig virkemiddel, sier han.
Eriksson trekker også frem rapporten om hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnorm for villaksen. Rapporten ble overlevert klima- og miljøministeren og fiskeri- og havministeren torsdag denne uken.
– Denne rapporten understøtter at dagens system ikke har virket etter hensikten, hverken for villaksen eller for havbruksnæringen, sier Eriksson.
Vil heller ha miljøfleksibilitet
Sjømatbedriftenes direktør trekker frem at flere fagmiljøer, samt Havbruksutvalget, i tillegg til arbeidsgruppen bak den siste rapporten, deler vurderingene om at miljøfleksibilitet kan være et egnet virkemiddel som kan stimulere til bruk av null- og lavutslippsløsninger.
– Nå har regjeringen allerede blitt pålagt av Stortinget og levere en miljøfleksibilitetsordning i løpet av året, og fått en klar bestilling om at dette skal leveres uavhengig av den planlagte havbruksmeldingen som er annonsert til neste vår, sier Eriksson.
Han legger til:
– Isolert sett, taler dette alene for at regjeringen burde tatt et steg tilbake og konkludert med at det ikke vil være formålstjenlig med å gjennomføre nedtrekket i 2024.
Ingen skam å snu
Eriksson understreker at nedtrekket vil få dramatiske konsekvenser for næringen. Det rammer hardt og brutalt. Han viser til at en gjennomføring av nedtrekket vil kunne få store negative konsekvenser i form av tapte arbeidsplasser, og mindre verdiskapning, samt til at enkelte aktører allerede har sett seg nødt til å legge ned produksjonen og sagt opp folkene som følge av nedtrekket.
– Det er ingen skam og snu, snarere tvert imot. Det er nå avgjørende viktig at det blir utført politisk lederskap og handlekraft. Det å skulle tviholde på et nedtrekk som viser seg og ikke ha noen ønsket virkning for hverken villaksen eller havbruksnæringen vil etter vårt skjønn være meningsløst, sier han.
– Nå er det viktig at vi tar ting i riktig rekkefølge, og med dette som utgangspunkt er det egentlig en ting å gjøre. Nemlig å si at vi utsetter nedtrekket i 2024 til man har fått på plass en miljøfleksibilitetsordning, til man har behandlet havbruksmeldingen, fått gjennomgått rapporten som kom i går, og funnet ut hvordan dette skal følges opp, avslutter Eriksson.
