Måsøvals Island-satsing har troen på at de kan snu folkeopinionen.
Det ringes entusiastisk i børs-bjella, og jubelen sendes over fjorden. Her er Kaldvík, som har endret navn fra Ice Fish Farm, i en unik posisjon: Etter sammenslåingen med Laxar i 2022, har de vært alene om fjordene øst på Island.
– Det er egentlig en perfekt situasjon, sier nestleder Jens Gardar Helgason til iLaks, som har dratt over havet for å få et nærmere blikk på den islandske oppdrettsnæringen.
Ubehandlet
Østfjordene er spesielle på flere måter: Mens det i Vestfjordene har blitt meldt om sjokkerende høye lusetall, har lakselusa uteblitt i øst.
– Vi tror det er på grunn av temperaturen her. Vannet er kaldere i våre fjorder om sommeren, enn andre steder på Island. Vi tror også det henger sammen med et høyere nivå av ferskvann i overflaten, og så er det lite gjennomfart av villaks, forklarer Helgason.
Styreleder Asle Rønning lister opp de samme tre hypotesene.
– En hovedfordel her på østsiden av Island, er at vi ikke har trengt behandlinger for lus, sier han.
Les også: Bli med på lusetelling i en islandsk fjord
Trigget pionér-genet
Over 100.000 fisk på rundt 3,5 kilo svømmer rundt ved lokaliteten «Gripaldi» i Reydarfjorden. Disse har stått 18 måneder i sjøen uten å ha trengt behandling for lus, blir det opplyst. Totalt går selskapet for å slakte 21.500 tonn i år, med 5,5 kilo som vektmål.
Kaldvík har tatt med eiere, investorer, analytikere og journalister hit.
Frøya-baserte Måsøval gikk inn på eiersiden i selskapet i 2020, men har vært representert på Island siden 2016 gjennom Laxar.
– Hvorfor satser Måsøval på oppdrett her i Østfjordene på Island?
– Det er i hovedsak to ting: Måsøval har holdt på i 50 år i Norge, og er en av pionerene. Da vi så en mulighet til å være med på å bygge opp oppdrett her, trigget det nok pionér-genet i oss alle, sier Rønning.
– Og så var det en flott mulighet for Måsøval-gruppen til å vokse. I 2016 var det lite andre utsikter for vekst i Norge enn oppkjøp, og så videre. Da ble det spennende å dra til Island. Her kan vi få brukt kompetansen vår til å bidra, fortsetter styrelederen.
«Firewalls»
Selv om de ikke har måttet sloss mot lusa, hadde Kaldvík nylig store problemer med ILA (infeksiøs lakseanemi).
– Vi var så uheldige å få ILA-utbrudd her, som de første og eneste på Island. Etter det splittet vi produksjonssonene opp i biosikkerhetssoner. Vi har strenge brannvegger mellom anlegg, og ingen trafikk mellom dem av båter eller utstyr. Servicebåter må steriliseres og gjennom nøye behandling før de kan operere i en ny sone, forklarer Helgason.
Les også: – Vi har lært fra Norge og Færøyene at delt ansvar gir et «race to the bottom»
Regjeringen på Island har fremmet et nytt lovforslag for akvakultur, der de blant annet foreslår å dele fjordene opp i soner, slik at én oppdretter har ansvar for sitt eget område. Kaldvík er allerede alene i øst, og de har innført biosikkerhetssoner på eget initiativ – mye på grunn av det nevnte ILA-utbruddet.
– Hva er viktig for dere, fra politisk hold?
– Det vi trenger er klarhet og en enkel struktur. Insentiver som oppmuntrer til investeringer og vekst, og reguleringer som ikke bremser ned veksten i denne næringen, sier Helgason.
– Vanskelig å bryte gjennom larmen
På Island tyder spørreundersøkelser på at mange ikke ønsker lakseoppdrett i sjø. Det har også vært store protester i Reykjavik.
Les også: Björk og Rosalía slapp protestsang mot oppdrett på Island
– Det har vært mye motstand og protester mot sjøoppdrett blant islendingene?
– Ja, og vi tar denne debatten på alvor. Men debatten må også være basert på forskning, og rettferdig. Vi ser at det er mye følelser, og uttalelser som ikke stemmer. For oss er det vanskelig å bryte gjennom larmen som pågår nå. Særlig midt i prosessen med det nye lovforslaget, sier Helgason, men:
– Vi tror at med måten vi driver på, gode praksiser og å lære folk om hvem vi er, våre prosesser – og fordelene med å ha lakseoppdrett på Island, at vi vil klare å snu folkeopinionen.