Lukkede anlegg i sjø, offshore eller landbasert? Denne regjeringen stopper alle alternative driftsformer

Kommentarer
0

Den rødgrønne regjeringen synes å være mer opptatt av å skumme fløte av oppdrettsnæringen enn å utvikle den.

Det har vært en tøff vinter. Omfattende biologiske utfordringer, ikke minst med vintersår, maneter og bakterier, har gitt uvanlig høy dødelighet. Markedet flyter over av «prodfisk», fisk med sår, skader og misdannelser.

Fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) mener situasjonen er alvorlig. Oppdretterne fortviler. De ber om bedrede rammebetingelser for å bøte på problemene. Ta i bruk ny teknologi.

Men der gir Myrseth ingen drahjelp.

Alternativer
Som alternativer til tradisjonelt fiskeoppdrett i åpne merder, har det vært tre løp det siste tiåret: Lukkede anlegg i sjø, oppdrett til havs og landbasert oppdrett.

Aslak Berge. Foto: Athina Forsland Berge

La oss begynne med det første. Lukkede anlegg til sjøs er vesentlig dyrere enn åpne merder, som i praksis er en not i sjøen. Her må en investere i kraftige pumper, slitesterk duk eller betongkummer, og avansert renseteknologi. Erfaringene det siste tiåret har vært delte. Teknologien er fortsatt i støpeskjeen. Lønnsomheten og kapitalavkastningen kan ikke sammenlignes med åpne merder.

Derfor søker oppdretterne risikoavlastning. Et eget konsesjonsregime for lukkede merder. Da Venstre og Pasientfokus ifjor vår ble enige med regjeringspartiene om grunnrenteskatten på havbruk, inneholdt forliket konkrete handlingspunkter knyttet til en miljøteknologiordning. Statsråd Myrseth har imidlertid valgt å overse dette punktet, og opplyste nylig i Stortingets spørretime at en slik ordning tidligst kan komme i 2025.

Sjøsetting Ecomerden R30 med oksygengeneratorer på Leirvik. Foto. Ecomerden

Risiko
Oppdrett til havs har lagt på sotteseng siden daværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) ikke ville innføre grunnrenteskatt for oppdrett offshore. Han mente risikoen var for høy og lønnsomheten for usikker. Skjæran hadde ikke tro på det. I hvertfall ikke som skattesubjekt.

Det har ikke skortet på interesse og finansieringsmuligheter offshore fra oppdretternes side. Her er det regjeringen som er bremsekloss. Ideen med grunnrente er at staten gjennom dette, på samme vis som i oljeutvinning, kan være medinvestor og risikoavlaster når en bygger kapitalintensive rigger. Omtrent det som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foreslo for grunnrenteskatt innaskjærs – rent bortsett fra at investeringene der allerede er gjort og staten nøyer seg med konfiskering av privat kapital.

Les også: Regjeringens skattevedtak stoppet offshore-investeringer for minst 300 milliarder kroner

Så gjenstår oppdrett til lands. Her har det vært en brennhet interesse i flere år. Mange aktører har kommet i gang. Noen har også begynt å slakte fisk. Men nye anlegg er lagt på is av regjeringen. Den midlertidige stansen gjelder inntil nytt regelverk er på plass. Bakgrunnen for den midlertidige stansen var at det forelå søknader om, og var gitt tillatelser til, konsepter med nær tilknytning til sjø. Dette utfordrer regelverkets skille mellom akvakultur på land og akvakultur i sjø, og viser en teknologisk utvikling som var ikke forutsatt da dagens regelverk ble innført.

I sjø eller på land?. ILLUSTRASJON: Losna Seafood

Handlingslammet
Det foreligger altså per idag ikke reelle alternativer til åpne anlegg i sjø. I hvertfall ikke i stor skala. Dermed må oppdretterne gang på gang stå skolerett når riksmediene hamrer løs på elendig fiskevelferd og høy dødelighet – uten å kunne dra nytte av alternative driftsformer.

Oppdretterne er spilt sjakk matt. De fremstår handlingslammet – på samme vis som regjeringen. Den samme regjeringen som nøyer seg med å mer enn doble skattetrykket på næringen – og dermed effektivt fryse milliarder i nyinvesteringer.

Budskapet derfra synes klart: En skal skumme fløte av oppdrettsnæringen – ikke utvikle den.