Stortinget hadde nok den beste intensjon da de våren 2015 etablerte det som ble Trafikklyssystemet – forholdet som skulle styre lus/fisk i havbruk og lus/dødelighet på utvandrende laksesmolt. Vi vil tro at ingen på Stortinget hadde tenkt at nedtrekk i havbruksanleggene i et produksjonsområde skulle bli styrt av en bøtte eller tre med smolt!
Det er utarbeidet mange teoretiske ligninger og tall om laks i norske lakseelver. Ett av disse tallene er «potensiell smoltproduksjon» i en elv. Dette tallet er forenklet satt sammen av en elvs lengde/bredd/dybde + tenkte områder der gyting og oppvekst kan skje. Ifølge Miljødirektoratet er det mer enn 400 lakseførende elver i Norge. Det er i kun 10–15 elver en har forsøkt, praktisk, å konkretisere potensiell smoltproduksjon. Alle andre er teoretisk beregnet.
I Hardangerfjorden er det teoretiske potensialet for smoltproduksjon i elvene, beregnet til cirka 143.000 smolt pr år. Tallene for teoretisk smoltproduksjon refereres til i alle rapportene til blant annet Ekspertgruppen og Styringsgruppen i Trafikklyssystemet.
Kameraovervåking av seks elver i Hardangerfjorden viser at en, over flere år, ikke klarer å registrere mer enn 10-15 % av det potensialet som beskrives. Det er interessant i seg selv. Spørsmålet er da nærliggende: Er de teoretiske beregningene unøyaktige og/eller er det utfordringer i elven som tar ned potensialet? For i de fleste lakseelvene på Vestlandet så nås gytefiskmålet – det er nok fisk til faktisk å videreføre elven.
Hvert år gjennomføres det trål etter utvandrende laksesmolt i Hardangerfjorden, Sognefjorden, tidvis i Nordfjorden, og i Ryfylkebassenget. Trålene gjennomføres som del av NALO-overvåkingen, og er i regi av blant annet Havforskningsinstituttet.
I 2023 ble det fanget 106 utvandrende laksesmolt i Hardangerfjorden etter fire uker med trål. Det er knapt nok til å fylle en alminnelig bøtte med fisk. Det er den trålte fisken som er utslagsgivende for trafikklysfargen i de ulike produksjonsområdene. Så i Produksjonsområde 3 var det 0,07 % av teoretisk smoltproduksjon som var utslagsgivende. Flere av fiskene hadde ikke engang lus.
I Sognefjorden ble det fanget 629 ville laksesmolt/0,25 % av potensiell smoltproduksjon beregnet til cirka 250.000 laksesmolt per år. I Nordfjorden ble det trålt 410 laksesmolt som utgjør 0,23% av en potensielt beregnet produksjon på cirka 179.000 laksesmolt. I Ryfylke 476 som utgjør 0,17% av total forventet produksjon på cirka 281.000 stk.
Det meste av smolten som fanges har kun de 1-3 minste stadiene av lus på seg. Noe smolt har ikke lus i det hele tatt mens noen har mye lus. Det finnes ingen betraktninger om forskjellen en observerer, kun om antall lus som telles. At det er dødelighet på lusa underveis i laksens vandring, kommuniseres ulikt fra metode til metode.
Det er ikke trålene alene som avgjør Trafikklysene. SINTEF, Havforskningsinstituttet (to modeller) og Veterinærinstituttet har hver sin modell og modellering som nyttes til å anslå smitte fra lus og fisk i havbruk til lus på utvandrende smolt av laks. En utfordring er at modellene spriker – ofte fra lav til høy anslått påvirkning.
Men det er heller ikke trål alene og/eller sammen med modellene som avgjør det hele, selv om trålene er dominerende. Også smolt av laks plassert i bur i sjø på utvalgte steder langs fjorden + fangst av laksesmolt i ruse/garn nyttes som metode. Felles er at det heller ikke er samsvar mellom disse tre fysiske registreringene innad, og mellom disse og de mer teoretiske metodene/modellene.
Når intet passer sammen. Da kan en egentlig gjøre flere ting: En kan eksempelvis innrømme at dette ikke går i hop, og arbeide for å skape en bedre, og mer omforent kunnskapsplattform. Eller en kan lage et nytt «modelleringsverktøy»: områdekorrigert dødelighet. Dette er et verktøy som ble tatt i bruk i Trafikklyssystemet i 2023. System som dette tas av og til i bruk når en finner avvik mellom modeller/målinger og virkelighet i et år og/eller mellom år. Slik Trafikklyssystemet praktiseres nå så pulveriseres Stortingets vedtak om at trafikklysordningen skulle være forutsigbar. Trafikklyssystemet har utviklet seg i en retning som umuliggjør igangsetting av målrettede tiltak i havbruksnæringen på Vestlandet. Mer fisk vil dø for å nå et mål ingen kan beskrive.
Vi tror selvsagt ikke det var Stortingets intensjon at dette skulle bli så avansert og uforutsigbart som det egentlig ble. Det ble lovet mye fra blant annet forskerne under høringen i Trafikklyssaken da denne ble behandlet i Stortinget i 2015. Dessverre er det for mye av det som ble lovet som ikke har falt på plass.
Det er på tide at Stortinget nå griper inn før trafikklysene velter både villaksen og havbruksnæringen på Vestlandet. Noe annet ville være å lukke øynene for faktum. Det kommer det sjeldent noe godt ut av.
