Ingen førjulseffekt å spore idet laksen har gått fra å være festmat til hverdagskost.
Det er en dalende trend. I uke 49 eksporterte Norge 31.987 tonn laks (omregnet til rund vekt). Ser en de siste ti uker under ett, har kun en uke gitt lavere eksportvolum. Det var uke 47. Den høyeste eksportuken var i uke 43, i slutten av oktober.
Like før jul har laksesalget gått ned – ikke opp.
Kjøper mindre
Foredlingsstormakten Polen handlet eksempelvis inn nær 1.000 tonn lavere volum av norsk laks i uke 49 i år enn samme uke ifjor. Også storimportører som Frankrike, Danmark og Nederland har kjøpt inn mindre enn ifjor, viser eksportstatistikk fra Norges sjømatråd.
Kilde: Norges sjømatrådDet er ikke nytt av året.
De siste årene har nemlig de store foredlingsaktørene på kontinentet handlet inn laks tidligere på høsten. Mye blir gjort i september og oktober, da prisene sesongmessig er lave. Fisken fryses da inn, for så å disponeres på et seinere tidspunkt – når prisene er høyere. Mange fryserier holder seg med fisk til langt ut på våren.
Jevnere
På det viset slipper en å jage høye volumer av fersk laks like før jul, da prisene sesongmessig svinger opp.
Dette har i sin tur dempet Norges eksportvolumer – og gitt en lavere priseffekt enn det den hockeykølle-kurven en har observert historisk.
Idet fisken fordeles utover, tas toppene ut og en får en jevnere prisutvikling. Det har en særlig sett i år, hvor lakseprisen i hele høst har holdt seg uforskammet jevn – mellom 70 og 80 kroner.
Lakseprisen har i år fremvist en helt marginal oppgang på seinhøsten og inn i desember. Den har ikke vært i nærheten av det en så eksempelvis i 2016 eller 2019.
Jevnere prisutvikling er muligens kjedelig, ikke minst for spekulantene. Men det er gunstig for både selgere og kjøpere av laks, ettersom en da får økt forutsigbarhet og arbeidsro i verdikjeden. Det vil i sin tur kunne stimulere arbeidet med markedsutvikling, ikke minst i dagligvaresegmentet, som er den store motoren i laksekonsumet.
